Spiste seg gjennom New York, så måtte han gå fra bordet

Pete Wells hadde en drømmejobb. Som The New York Times’ matanmelder spiste han seg gjennom metropolens mangfoldige restaurantverden. Et legebesøk endret alt.

Bilde av Pete Wells og andre matanmeldere henger på mange restaurantkjøkken i New York. «Gi straks beskjed til sjefen hvis sett», er stående ordre til de ansatte. Foto: LIZ CLAYMAN / NYTNS

Å være matanmelder må fremstå som en drøm for alle som elsker god mat og drikke. Tenk å kunne spise på eksklusive restauranter fire-fem dager i uken, ofte i følge med venner og familie. Men er så hyppige restaurantbesøk bra for helsen? Nei, skal vi tro Times-medarbeideren.

– Jeg skal faktisk til en grundig helsesjekk til uken, sier Aftenpostens mest erfarne restaurantanmelder, Erik Gulbrandsen.

Han har tidligere møtt Pete Wells i New York og forstår at det kan ha blitt for mye å gape over i vrimmelen av spisesteder i metropolen. Guldbrandsen er spent på resultatet av sin helsesjekk. Hvordan står det til med indre organer? Anmelder-jobben betyr mange retter og ofte alkohol til maten.

Wells har satt sammen en liste over de 100 beste restaurantene i New York. Her fra en av frokostrestaurantene han har anbefalt i Denver, New York. Foto: David Zalubowski, AP/NTB

Fikk helseadvarsel

I New York var Pete Wells halvveis gjennom listen av 140 restauranter han skulle besøke for å skrive 2024-utgaven av The 100 Best Restaurants in New York City. Så gikk han til legen. Der fikk han meldingen han fryktet.

Alle rettene gjennom 12 år hadde satt sine spor i form av høyt kolesterol og blodtrykk. Leveren slet. Wells var i ferd med å utvikle diabetes. Så ille sto det til med hans indre organer at han i juli gikk fra bordet etter 12 år som matanmelder. Dette beskrev han utførlig i The New York Times.

«Noe matanmeldere aldri snakker om, er helse», skrev han og utdypet:

«Dette til tross for at alle vet at de står på kanten av et uendelig dypt hull. Dette hullet kan de falle ned i hvis de våger å se ned.»

Nei, nei til alkohol

En restaurantanmelder har ikke kontroll på hvor mye salt og smør kokkene putter i maten. Rødt kjøtt og fete sauser kan det bli mye av. Stikk i strid med etablerte kostholdsråd. Helsedirektoratet anbefaler å velge mest mat fra planteriket. Mat og drikke med mye salt, sukker og mettet fett bør begrenses. Alkohol anbefales å kuttes helt ut.

– Når man spiser en meny, er det naturlig å teste vinpakken som følger med, sier Erik Gulbrandsen. Han prøver å begrense alkoholinntaket.

– Jeg holder meg også unna kaker og godteri, drikker vann og spiser sunn mat ellers, sier han.

Erik Gulbrandsen er en slank mann, selv etter 20 år som matanmelder. Det betyr ofte tre restaurantmåltider hver uke, som ender opp i spaltene til Aftenpostens Oslo-guide Vink. Langt fra alle besøk er på eksklusive restauranter i det øvre kulinariske sjikt. Det er også store mengder burgere, salatbarer og pizza.

– Å teste «byens beste kebab» er en flott dag for innvollene, ler han. Ekstra tunge uker blir det når han skal spise på 20 matboder på Øyafestivalen i løpet av to dager. Å spise to retter på alle restaurantene på Gardermoen krever også utholdenhet.

Erik Gulbrandsen tester også burgere. Her sammen med Vinks testpanel Morten Schwenke og Siran Øzalp Yildirim. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Så hvordan «overlever» han alle restaurantbesøkene med helsen i behold?

Høy forbrenning, pluss at han daglig går 30 000 skritt, bidrar til å holde vekten for Guldbrandsen. Han lufter hund og trener styrke og løping flere ganger i uken. Trappen, ikke heisen opp til redaksjonen i 5. etasje, er daglig rutine.

Matanmelder Andy Hayler spiser verden rundt og deler sine tips på egen restaurantguide. Trening og vegetarmat på hjemmebane holder ham sunn.

– Pass på kaloriinntaket

Også engelske Andy Hayler er helsebevisst. Han er frilans matskribent med egen restaurantguide. London er hjemmebase, men han reiser også verden rundt. I 2014 hadde han spist på samtlige trestjerners restauranter i Michelin-guiden.

– Jeg spiser all slags mat, sier Hayler på videolink fra London.

Han spiser ekstra sunt hjemme for å kompensere for alle restaurantmåltidene. Å spise seg syk, som anmelderen i Times, mener han er unødvendig.

– Det handler om disiplin, sier han.

Hayler er gift med en lege. Hjemme spiser de mest vegetarmat, og han dropper frokost. Trening fem dager i uken er fast på menyen.

Prisgitt kokkene

– Du kan ikke spise to store måltider hver dag. Hjemme har jeg kontroll. Om kveldene er jeg prisgitt restaurantkokkene. Jeg aner ikke hvor mye salt og smør de har i maten, smiler han.

Hayler loggfører alt han spiser og drikker. Noen dager i uken er uten alkohol.

– Spiser du opp alt på tallerkenen?

– Jeg prøver! Man kan be om halv porsjon. Det er viktig å balansere kaloriinntaket. Noen kjøkken er sunnere enn andre, blant annet det japanske, sier Hayle. I Japan har han vært 13 ganger.

Indisk mat er imidlertid favoritten. Hele 23 ganger har han vært i India, og London er full av indiske restauranter.

I Oslo har han latt seg imponere av Maaemo.

– Et høydepunkt, smiler han.

Etter pandemien har han sluttet å spise på alle nye restauranter med Michelin-stjerner. Det ble for omfattende.

I New York har Pete Wells konkludert med at han faktisk er ganske mett etter å ha spist seg gjennom tusenvis av retter. Nå spiser han akkurat det han vil, uten å tenke på neste anmeldelse. En suppe. Kanskje en salat. Og snart kan han sy inn buksene som måtte legges ut.