Tom Richard seilte fredelig i vårsola da fire spekkhoggere plutselig dukket opp ved båten. Norges fremste ekspert ber båtfolk ta hensyn.
Publisert 22.04.2026 20:18
Mandag formiddag fikk seiler Tom Richard Rasmussen en opplevelse han aldri har hatt før – til tross for et helt liv på sjøen.
Han var på vei nordover fra Son i seilbåt da noe uvanlig dukket opp i vannflaten utenfor Drøbak.
– Jeg trodde først det var en ubåt, et periskop eller noe annet 300 meter unna, nærmere land. Så kom det opp et par «pinner» til, og da skjønte jeg at dette var noe helt annet, forteller Rasmussen til TV 2.
Forrige uke så han hele 15–16 niser og sel på samme strekning. Denne gangen var det større gjester:
– Vitnene beskriver én veldig stor, én mellomstor og to mindre dyr. Det lignet en familiegruppe spekkhoggere, sier han.
Hvalforsker Eve Jourdain ved Universitetet i Oslo og Norwegian Orca Survey er blant Norges fremste eksperter på spekkhoggere. Hun sier observasjonen i indre Oslofjord skiller seg ut.
– Hvis dette er norske spekkhoggere, er det veldig uvanlig å se dem i Oslofjorden, sier Jourdain til TV 2.
– Gi dem plass og senk farten
Med lite vind og rolig sjø kunne seilbåten til Rasmussen gli stille inn mot flokken.
– Vi seilte faktisk fortere enn de svømte. Da vi hadde passert dem, tok vi ned forseilet og bare lå og ventet. Heldigvis endret de ikke kurs, så de passerte oss tett på. Det var rett og slett magisk.
Rasmussen sier han ikke rakk å bli redd.
– Heldigvis har jeg en litt stor båt, og vi vet at spekkhoggerne her oppe (Norge, journ. anm.) er rolige. Det var bare fascinerende å komme så tett på.
Flokken fulgte fjorden innover før den snudde ved Drøbakgrunnen og svømte sørover igjen.
Oslofjorden er en av landets mest trafikkerte fjorder. Jourdain frykter ikke spekkhoggerne, hun frykter båtene.
– Spekkhoggere er ikke farlige for mennesker. Problemet er risikoen for kollisjoner når mange båter skal nærme seg samtidig, sier hun.
Hun har klar beskjed til alle som drømmer om å se spekkhoggere på nært hold:
– Reduser hastigheten når du har dyrene i sikte. Ikke kjør rett på dem, og ikke jag dem. Hold 50–100 meters avstand, stopp og observer derfra. Hvis de vil komme nærmere, skal det være deres valg.
Hun minner om at spekkhoggere er flokkdyr som ofte sprer seg ut.
– Mange tenker på de dyrene de ser, men glemmer at det kan være flere under vann. Kjør du fort inn i en gruppe, risikerer du å treffe dyr du ikke har sett, sier Jourdain.
Klima, fiskeforbud og nye jaktmarker
At spekkhoggere i det hele tatt dukker opp i Oslofjorden, kan henge sammen med større endringer i havet, ifølge hvalforskeren.
– Spekkhoggere har som regel en fast «livsstil». De jakter på spesifikke byttedyr til bestemte tider av året. Fungerer strategien, gjentar de den år etter år, forklarer Jourdain.
Men klimaendringer og endringer i økosystemene kan tvinge dem til å tenke nytt.
– Når habitat og matkilder endrer seg, kan noen familier begynne å utforske nye områder. Det er logisk at vi begynner å se ting vi ikke er vant til.
Fra 1. januar 2026 er det innført et totalt fiskeforbud i tre definerte områder i Oslofjorden. Forbudet gjelder alt fiske, både yrkes- og fritidsfiske hele året.
– Hvis forbudet resulterer i mer fisk, kan det også trekke til seg flere marine pattedyr. For spekkhoggerne kan det være som å oppdage en ny restaurant.
Og finner de god mat på den «nye restauranten», tror hvalforskeren at spekkhoggerne kan de komme tilbake.
Samtidig tror hun ikke Oslofjorden er noen drømmedestinasjon for spekkhoggerne.
– Jeg kan ikke se for meg at det er veldig mye mat for dem der nå. Mest sannsynlig har denne flokken bare passert gjennom.
Likevel er det én ting som er sikkert:
– Alle som får se spekkhoggere på nært hold, er veldig, veldig heldige, sier hun.
Ber om hjelp fra publikum
I februar i år ble det for første gang dokumentert at en spekkhogger har mistet livet etter å ha blitt påkjørt av et fartøy i Norge.
– Jeg forstår at folk blir entusiastiske. Men akkurat den entusiasmen kan gjøre at folk blir litt dumdristige. Det er viktig å bruke felles fornuft og vise dyrene respekt, sier hun.
Hun understreker at forskerne foreløpig ikke vet hvem dyrene er.
– De kan ha kommet fra Sverige, hvor vi vet at det er spekkhoggere som vender tilbake hvert år på denne tiden. Det kan også være dyr fra Skagerrak, mellom Danmark og Norge. Det er ikke sikkert de kommer så langt unna, det er bare uvanlig å se dem så langt inne i fjorden.
For å få svar, ber hvalforskeren om hjelp fra publikum.
– Med gode ID-bilder kan vi ofte kjenne igjen individer. Vi vet hvem mange av norske, svenske og danske spekkhoggere er, gjennom arr, ryggfinneform og merker på kroppen, sier Jourdain.
Mobilvideoer er ikke nok, understreker hun. For å kunne identifisere de svarte og hvite topppredatorene trengs det skarpe bilder tatt med godt kamera.
– Da kan vi se detaljer i ryggfinnen og på kroppen. Har noen slike bilder, vil vi veldig gjerne få dem til Norwegian Orca Survey, sier Jourdain.



.jpg)





English (US)