Søreide advarer: – Ingen grunn til å tro at vi er immune

4 hours ago 4

Ine Eriksen Søreide (H) advarer mot en høyst reell og alvorlig trussel mot det norske demokratiet: Utenlandsk valgpåvirkning.

– Vi har sett hvordan det har spilt seg ut i andre land. Det er ingen grunn til å tro at vi er immune. Norge vil bli forsøkt påvirket, sier Søreide til VG.

– Noen steder lykkes det bedre enn andre. Norge skal ikke bli et sted der det lykkes.

Hun peker på at både Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), FFI og NSM har kommet med krystallklare advarsler i sine trusselvurderinger.

Særlig Russland, men også Kina, Iran og Nord-Korea trekkes frem som aktive trusselaktører.

Ine Eriksen Søreide (H)

Leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité

– Tenker du at Putin har en drømmestatsminister i sikte?

– Det regner jeg ikke med, men den russiske påvirkningen handler særlig om to ting for ham:

Å påvirke oss til å redusere støtten til Ukraina.
Å spille opp på det russiske narrativet om at det er Nato som er problemet, og ikke Russland.

Varsler kaosforsøk og desinformasjon

Utenlandsk valgpåvirkning handler ikke nødvendigvis om å forsøke å overbevise norske velgere om noe, men heller å så tvil, forklarer Eriksen Søreide.

Hun oppsummerer det slik:

– Skape usikkerhet, splitte folk og svekke tilliten til samfunnet vårt.

Hun viser til metoder som bruk av falske profiler, deepfakes, algoritmestyrt manipulering på sosiale medier og forsøk på å koble upopulære temaer sammen.

– Det er akkurat slike virkemidler som russiske aktører har brukt i Tyskland og Romania – og som vi må forvente her også.

Valget i Romania er blitt et kjent eksempel på vellykket russisk påvirkning, forteller forskerne Paul Buvarp og Eskil Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

De har i oppdrag fra regjeringen å undersøke hvordan høstens valg kan bli forsøkt påvirket fra utlandet.

Ukjent valgvinner

– Mange rumenske influencere fikk betalt for å støtte den ganske ukjente politikeren Calin Georgescu, forteller Sivertsen.

Det var så vellykket at hans oppslutning gikk fra 1 prosent til 23 prosent på få måneder.

– Han var knapt kjent i det politiske landskapet, men plutselig eksploderte oppmerksomheten om ham på sosiale medier, og han vant valget, sier Sivertsen.

Eskil Sivertsen

Spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

I ettertid viste det seg at mye av oppmerksomheten hadde skjedd gjennom betalte influencere og 25 000 falske TikTok-profiler – det hele orkestrert av Russland.

Også i USA har Russland betalt influencere. Der ble det avslørt at Russland hadde betalt amerikanske influencere 10 millioner dollar gjennom byrået Tenet.

– I sin stall av influencere har Tenet blant annet de tre største influencerne på amerikansk høyreside, som fikk betalt for å produsere innhold på bestilling fra Kreml, forteller forskeren.

Betalt av Russland

I Tyskland har russiske aktører over flere år forsøkt å forsterke oppslutningen til høyrepartiet Alternativ for Deutschland (AfD) ved å spille på temaer som innvandring og mistillit til myndighetene, mener Sivertsen og Buvarp.

Da Frankrikes president Emmanuel Macron sa at han ikke utelukket å sende franske soldater til Ukraina, dukket det opp kister foran Eiffeltårnet, drapert i det franske flagget.

– Ifølge fransk etterretning var det russisk etterretning som hadde betalt noen karer med varebil for å dumpe disse kistene der.

– Og dagen etter Hamas sist angrep på Israel 7. oktober, hadde russisk etterretning betalt noen moldovere for å tagge Davidstjernen flere steder i Paris, alt for å spre frykt og usikkerhet, sier Sivertsen.

Inn i Det hvite hus

Noen ganger lykkes påvirkningen nesten helt opp til øverste politiske ledelse, forteller forskerne.

«Skal vi sende en halv trillion dollar inn i Ukraina-konflikten bare for at Zelenskyjs ministre skal få kjøpe seg en enda dyrere yacht?» sa JD Vance da Russland invaderte Ukraina i 2022.

Sivertsen kaller det «for bare tøv».

– Men denne russiske påstanden endte opp som et talepunkt hos den kommende amerikanske visepresidenten, sier Sivertsen, som også nevner påstandene om at Ukrainas president Zelenskyj skal ha brukt kokain.

– Dette var en historie plantet av Russland. Den har de gjentatt og gjentatt på ulike måter. Og plutselig dukket påstanden opp på podkasten til Wolfgang Wee, sier Sivertsen.

Også Macron ble utsatt for kokain-rykter – se video:

Mener regjeringen har vært for trege

Eriksen Søreide kritiserer regjeringen for å ha tatt for lett på trusselen tidligere. Hun trekker frem et Høyre-forslag fra 2022, som gikk ut på å styrke samarbeidet mellom offentlige myndigheter mot desinformasjon som spres av fremmede trusselaktører. Forslaget ble nedstemt.

Samme år ble det et stort oppstyr rundt en FFi-rapport om valgpåvirkning, som regjeringen ikke ville publisere først. Regjeringen snudde etter en storm av kritikk.

– Jeg mener det var feil av regjeringen å ikke ville publisere rapporten den gangen, og det er desto tydeligere i dag. Men saken er kanskje illustrerende for hvor uforberedt mange var på påvirkningsoperasjoner for bare noen få år siden.

I 2021 fremmet Høyre i regjering et forslag om å gjøre det forbudt å samarbeide med fremmed etterretning for å påvirke valg. Først tre år senere ble forslaget lagt fram for Stortinget av Støre-regjeringen og vedtatt.

– Vi er opptatt av å bevare det åpne demokratiet vårt. Da må vi være tydelige på det som kan true det.

Hun peker på flere konkrete tiltak som også Ekspertgruppen for kunstig intelligens og valg trakk frem i sin rapport fra februar i år:

Tidlig og åpen kommunikasjon om påvirkningsforsøk.
Økt støtte til redaktørstyrte medier.
Tett kontakt med plattformselskaper.
Kompetanseheving om kildebevissthet i befolkningen.

– Vi må gi folk et bakteppe, slik at de skjønner hva de leser – og hva de skal se etter, sier hun.

Regjeringen har opprettet en arbeidsgruppe som har fått i oppdrag å kartlegge om det skjer forrsøk på uønsket utenlandsk påvirkning i høstens stortingsvalg.

Arbeidsgruppen ledes av Kommunal- og distriktsdepartementet, og vil legge frem en tiltaksplan for stortings- og sametingsvalget 2025 i løpet av våren.

Til tross for faren for valgpåvirkning, har vi én stor fordel i Norge, sier FFI-forsker Paul Buvarp, som kaller Norge for «heldige».

Paul Buvarp

Seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

– Fordi vi har en forventning til det politiske landskapet og det norske valget. Vi vet hvilke partier som kommer til å være blant de største. Slik sett er det vanskeligere å påvirke selve valget i Norge, enn det er i en del andre land, sier Buvarp.

Han har ett råd for å bekjempe valgpåvirkning: Vær kritisk til egne følelser.

– Hvis du ser noe på sosiale medier eller en avis som treffer deg innmari godt, da må du være skeptisk.

– Hvis du tenker, «wow, en bedre headline kunne jeg ikke drømme om», da må du sjekke fakta to ganger. Ting som appellerer veldig til følelser må du være ekstra skeptisk til, for da er du i en sårbar posisjon, avslutter Buvarp.

Read Entire Article