Som om 17 millioner mennesker gjør fra seg rett i havet

2 hours ago 1

Fiskeoppdrett påvirker miljøet i havet langs kysten nesten som om 17 millioner mennesker gjør fra seg rett i vannet, ifølge Sunstone Institute.
Det private senteret kaller tallene skremmende og peker på fiskeoppdrett som en viktig kilde til nitrogenutslipp i norske farvann.
Eksperter er uenige om utslippene utgjør lav eller høy risiko for miljøet.
Bransjen hevder at havbruk er bærekraftig sammenlignet med annen matproduksjon og industri.

Se for deg at det bor 17 millioner mennesker langs kysten av Norge, og at alle gjør fra seg rett i havet. Uten noe renseanlegg.

Da får du et inntrykk av hvilken påvirkning den norske oppdrettsbransjen har på miljøet langs kysten.

Gjødsel-effekt

Regnestykket kommer fra Sunstone Institute, og er basert på offentlig statistikk.

Et viktig forbehold: Avføring fra fisk inneholder ikke de samme tarmbakteriene som avføring fra mennesker.

Risikoen for at den gjør deg syk, er vesentlig mindre.

Det er gjødsel-effekten vi snakker om – altså den effekten som kan forstyrre den naturlige balansen under vannflaten.

Sunstone Institute er et privat, frittstående senter for dataanalyse, som vil spre kunnskap om det de definerer som de 30 største truslene mot planeten og menneskeheten.

– Tallene er skremmende, sier Jan Grønbech, leder og medgründer i Sunstone Institute.

Jan Grønbech

leder for Sunstone Institute

– Et av de 30 områdene vi jobber med, er beskyttelse av havet. Et naturlig sted å starte var oppdrettsnæringen, sier Grønbech.

– Vi er ikke ute etter å ta noen, men vi ønsker å sette søkelyset på et problem som de offentlige dataene viser oss. Og så får bransjen og det offentlige finne en løsning på problemet, tilføyer han.

Sunstone Institute

Hovedmannen bak Sunstone Institute er Lawrence D. Howell, en amerikansk jurist med bakgrunn i bankbransjen.

Sunstone har kontor i Oslo, og eies av Howell, Jan Grønbech og styreleder Johann Olav Koss.

Pengene til driften kommer fra Howell.

Største kilde

Fiskeoppdrett er ikke den eneste kilden til nitrogen og andre næringssalter i havet. Også landbruk, kloakk og industri er viktige kilder.

Og ikke minst får havet hele tiden en naturlig tilførsel av nitrogen – fra elver og regnvann.

Men tall fra Norsk institutt for vannforskning (Niva) viser at fiskeoppdrett er den klart største kilden:

Mer fisk enn menneske

1380 oppdrettsanlegg i Norge har tillatelse til å drive med laksefisk – altså laks, ørret, røye og tilsvarende.

Hvis du har kikket ut av vinduet på et fly langs kysten av Vestlandet eller Helgeland, har du sikkert sett noen av dem – noen ringer her og noen ringer der, men med massevis av åpent vann mellom.

Hvordan kan disse små ringene stå for så store utslipp?

En viktig forklaring er at det er veldig mye fisk der.

Tall fra Fiskeridirektoratet viser at det i snitt svømmer minst 900 000 tonn fisk rundt i norske oppdrettsanlegg til enhver tid.

Ved hjelp av tall fra Folkehelseinstituttet og Vekststudien kan vi anslå at alle nordmenn til sammen veier rundt 400 000 tonn.

Norge inneholder altså mer enn dobbelt så mye oppdrettsfisk som menneske.

Næringssalter

Nitrogen er bare én av tingene man måler når man snakker om utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett:

Nitrogen er nødvendig for livet både i havet og på land, og en viktig ingrediens i kunstgjødsel.

Fosfor er også en viktig ingrediens i kunstgjødsel. I havet kan ekstra nitrogen og fosfor være mat for alger og plankton. For mye alger og plankton kan forstyrre balansen i havet. Og når de dør, bruker de av oksygenet i vannet.

Organisk karbon er den tredje tingen man gjerne måler. I denne sammenhengen betyr det karbon som er bundet i organisk materiale – stort sett avføring fra fisken og rester av fiskefôr. Når dette havner i havet, bruker det også verdifull oksygen på å brytes ned.

Omregnet til mennesker er faktisk utslippene av fosfor og organisk karbon enda større enn utslippene av nitrogen, ifølge Sunstones regnestykke:

Nitrogen: tilsvarende 17 mill. mennesker
Fosfor: tilsvarende 20 mill. mennesker
Organisk karbon: tilsvarende 30 millioner mennesker

– Alt brenner til slutt

Tidligere i vinter sa statsforvalteren i Vestland nei til alle søknader om nye oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden.

«Hardangerfjorden toler ikkje meir», var konklusjonen – signert av blant annet seniorrådgiver Tom N. Pedersen.

– Det har vært en del snakk om EUs avløpsdirektiv, som setter strenge krav til norske kommuner. Norge har forsømt seg litt på disse kravene, og nå har vi fått kjeft fra EU. Samtidig slipper oppdrettsanleggene ut mye mer. Og der er det ingen krav. Det er jo et tankekors, sier Pedersen.

Tom N. Pedersen

seniorrådgiver ved statsforvalteren i Vestland

– Vill fisk gjør fra seg den også? Når det blir mindre vill fisk, kompenserer ikke det for at det blir mer oppdrettsfisk?

– Nei, svarer Pedersen umiddelbart.

Forklaringen er litt avansert – men bare trekk pusten, så henger du med:

Næringskjeden i havet starter med at det dannes alger og plankton. Så fortsetter næringen videre oppover i næringskjeden: til krepsdyr, til krill og til fisk.

– Til slutt skal alt dø og brytes ned igjen. Denne nedbrytingen bruker oksygen. Men oksygenforbruket er det samme uansett om næringen er blitt til fisk eller ikke, forklarer Pedersen.

Problemet er at fôring av oppdrettsfisken kommer i tillegg til denne balansen.

– Og bare 40 prosent av fôret blir til fisk. 60 prosent av fôret går til utslipp til fjorden som gjødsel. Når store deler av dette fôret er soyaproteiner fra Brasil og andre land langt borte, kan du ikke si at det er en del av næringskretsløpet i fjorden. Det er far fetched næring, bokstavelig talt.

– Hver eneste pellet som drysser ned til bunnen fra et oppdrettsanlegg, kommer til å forårsake oksygenforbruk helt til alle proteiner og fettmolekyler er brutt ned. Det er som å sette fyr på et bål. Alt brenner til slutt, forklarer Pedersen.

Skal bruke milliarder

Ideen om å regne om utslippene fra fiskeoppdrett til hva det hadde tilsvart av mennesker, kommer fra professor Espen Lydersen.

– Jeg heier på oppdrettsnæringen, men målet må være en mer bærekraftig oppdrettsnæring, sier Lydersen.

Espen Lydersen

professor ved Universitetet i Sørøst-Norge

I sitt regnestykke sammenlignet han med rensede kloakkutslipp, og kom derfor til enda høyere tall enn Sunstone.

– Fra Lindesnes til Kirkenes kommer 60-70-80 prosent av utslippene fra oppdrett. Jeg synes det er interessant at det nye avløpsdirektivet i EU sier at vi skal bruke mange milliarder kroner på å rense kloakken vår enda mer – men oppdrettsnæringen går fri, sier Lydersen.

– Lav risiko

Havforskningsinstituttet, som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, utgir hvert år en risikorapport om oppdrettsnæringen.

Her er konklusjonen at utslipp av næringssalter utgjør en «lav risiko».

– Er det en faglig uenighet her?

– Det har vært litt uenighet her, sier forskningssjef Mari Myksvoll.

Mari Myksvoll

forskningssjef ved Havforskningsinstituttet

– Slik det er nå, gir vi grønn status til de aller fleste områdene langs kysten. Men vi har også simulert hvordan det ville gått hvis produksjonen i Hardangerfjorden ble doblet. Da ser vi at enkelte områder i fjorden får problemer med overgjødsling. Statsforvalteren brukte blant annet denne rapporten som bakgrunn for sitt avslag, sier Myksvoll.

– Noe høyere tall

Myksvolls kollega Vivians Husa har raskt sett på Sunstones tall. Hun understreker at tallet er usikkert.

Vivian Husa

forskningssjef ved Havforskningsinstituttet

– Det finnes ikke gode tall på hvor mye av fôret som holdes tilbake i fisken og hvor mye som kommer ut som fiskeskit, forklarer Husa.

– Vi regner som en tommelfingerregel at 500 gram fiskeskit og fôrspill slipper ut i miljøet per kilo fisk produsert. Vi får noe høyere tall enn Sunstone på denne måten, men dette er beregnet med enkel hoderegning, så det er ikke nødvendigvis mer korrekt, sier hun.

– Bærekraftig

Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge har også fått se på Sunstones tall.

– Sjømat Norge har ingen mulighet til å ettergå alle disse regnestykkene, som Sunstone må ha brukt uker og måneder på, på under en uke, sier Krister Hoaas, fagsjef for politikk og kommunikasjon.

Krister Hoaas

fagsjef politikk og kommunikasjon i Sjømat Norge

– All matproduksjon har miljøavtrykk, og vi jobber kontinuerlig med å gjøre det avtrykket så lavt som mulig. Havbruk er den mest arealeffektive industrielle produksjonen av mat som finnes, med lavt energiforbruk sammenlignet med annen matproduksjon, med lavt ferskvannsforbruk og med lavt klimaavtrykk, sier Hoaas.

– Er norsk fiskeoppdrett bærekraftig?

– Svaret er et klart ja. Særlig sammenlignet med sammenlignet med annen matproduksjon, og så avgjort sammenlignet med annen industriell virksomhet på land og i sjø.

Read Entire Article