Ja til færre kommuner

Meninger
Leder

Norge har for mange kommuner. Hvor er det politiske motet?

Tirsdag 5. mai kl. 07:41

Få saker skaper sterkere motstand enn forslag om å slå sammen kommuner. Som om lokalsamfunnet og naboene forsvinner i det øyeblikket kommunen du bor i, blir litt større. Og kanskje skifter navn.

Slik er det selvsagt ikke. Kommunestruktur er noe annet enn tilhørighet til et lokalsamfunn. Hvor rådhuset ligger kan ikke avgjøre hvor hver og en av oss føler oss hjemme.

Erna Solbergs regjering gjennomførte for snart ti år siden en omfattende kommunereformkommunereformEn prosess der man endrer strukturen på kommunene, ofte ved å slå sammen flere kommuner for å skape større enheter.. Tvang ble brukt i enkelte tilfeller. Det var helt nødvendig. Men det var ikke nok.

Toten - massivt nei

Da Jonas Gahr Støres Ap/Sp-regjering tok over, ble deler av reformen reversert. Både regioner, som Viken, og enkelte kommuner, fikk innvilget skilsmisse. Siden har politikken vært at kommunesammenslåinger kun kan skje frivillig. Det vil si nesten aldri.

Ordfører Bror Helgestad (Sp) i Østre Toten argumenterte hardt for kommunesammenslåing, men til ingen nytte. Totningene sa nei. Foto: Hans Petter Sjøli / VG

Som vi så i Toten denne uken. Folkeavstemningen i de tre kommunene Østre og Vestre Toten og Gjøvik, endte med et massivt nei-flertall i alle tre.

Sp-ordfører Bror Helgestad i Østre Toten talte sitt eget moderpart i mot, og argumenterte sterkt for sammenslåing. Ikke bare for egen kommune. Nei, han mener at et sammenslått stor-Toten kunne inspirert andre kommuner til det samme.

Og i neste omgang - ført til flere store kommuner i Norge. Kanskje vi til og med endelig kunne blitt kvitt fylkeskommunenfylkeskommunenEt forvaltningsnivå mellom staten og kommunene som har ansvar for visse offentlige tjenester, som videregående opplæring og samferdsel..

Trenger sterkere fagmiljøer

Hvorfor sier vi endelig? Fordi det ikke trengs et fordyrende mellomledd mellom kommunene og staten, dersom kommunene bare får tyngde og styrke til å ta ansvar for flere oppgaver enn i dag. Og ikke minst - blir store nok til å dyrke frem fagmiljøer som klarer å ta vare på innbyggerne. Enten de bor i storbyer, eller i grisgrendtegrisgrendteOmråder som er tynt befolket og ofte ligger langt fra byer og tettsteder. strøk.

Det er særlig i møte med den kommende eldrebølgeneldrebølgenEn situasjon der en stor del av befolkningen blir eldre, noe som kan føre til økt behov for helse- og omsorgstjenester. at mange kommuner sliter. Ofte har utkantkommuner en skjev alderssammensetningalderssammensetningFordelingen av ulike aldersgrupper i en befolkning..

Mange kommuner sliter med å få tak i nok helsearbeidere. Særlig når innbyggerne blir stadig eldre, samtidig som mange av de yngre flytter, slik situasjonen er i mange små utkantkommuner. Foto: Heiko Junge / NTB

De unge har gjerne dratt til mer sentrale strøk, mens foreldre og besteforeldre er blitt igjen. Etter hvert vil de trenge hjelp og pleie. Mens det ikke er mange nok igjen i arbeidsfør alder som kan dekke behovene deres.

Selve ryggraden

Noen av Norges minste kommuner er fortsatt like små, også etter Solberg-regjeringens omfattende kommunereform. Med like store problemer med å få tak i fagfolk, og sørge for et godt nok velferdstilbudvelferdstilbudTjenester som staten eller kommunene tilbyr for å sikre innbyggernes velferd, som helse, utdanning og sosial støtte. til sine innbyggere.

Kommunestrukturen i Norge handler om hvilket velferdstilbud hver og en av oss skal få. Kommunene er selve ryggraden i velferdsstatenvelferdsstatenEt system der staten tar ansvar for innbyggernes velferd gjennom offentlige tjenester og støtteordninger.. Da må de også få rammene som kreves for å kunne gi sine innbyggere tryggheten og velferden de trenger. I hele landet vårt.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.