– Som en egen type rus

På en parkeringsplass øst for Oslo lukter det svidd gummi.

Eksosrøyken legger seg som et teppe over de titalls tilskuerne som har stilt seg opp bak sperrebånd fra Biltema.

Innenfor sperrebånda skal sjåførene burne, drifte, smelle og vise seg frem mens de kjører rundt og rundt.

Det kryr av svarte buffer, hetter, og solbriller. Såkalte skimasks.

Ikke bare blant arrangørene, men også blant tilskuerne skjuler noen ansiktstrekkene sine.

Publikum er både er barn, ungdom og godt voksne.

De unge bilentusiastene som står for arrangeringen er gutter og jenter i slutten av tenåra og starten av tjueåra.

Politiet mener aktivitetene innebærer ulovlig og risikofylt kjøring, og høy risk for alvorlige ulykker.

Det stopper ikke kveldens agenda: Smellene fra eksospottene overdøver rusingen av motoren idet en av de mange bilene inntar sirkelen.

Så moses klampen i bånn.

Dobbelt så høy hastighet som fartsgrensa

I år ble en 18-åring tatt for å kjøre i opp mot 210 kilometer i timen ved Svinesundsbrua, i en 110-sone.

Det ble politijakt, med både svensk og norsk utrykning. Førerkortet røyk i rundt en måned.

– Akkurat da tenkte jeg det var jævlig dumt, sier 18-åringen som vi kaller «Jonas».

NRK møter Jonas en stund etter hendelsen. Han angrer på denne episoden, forteller han.

Jonas er ikke ute etter å råkjøre, ikke egentlig.

Det han vil er å henge med klubben sin, en gjeng som arrangerer ulovlige biltreff. Det er her han hører til.

Ved siden av ham står 19-åringen som har ansvaret for at alt går fint for seg – «sjefen» for klubben. Vi kaller han for «Haseeb».

Også han har mistet lappen som følge av for høy hastighet på veien.

– Det er det dummeste jeg har gjort, sier Haseeb.

NRK kjenner identiteten deres, men de ønsker ikke å uttale seg med navn og fjes.

Misforstå dem rett, de kaller seg faktisk ikke rånere.

– Vi kjører ikke rundt med anlegg til 40.000 og folk som er drita, sier Jonas.

Det er det såkalte rånere som gjør, mener de. Men Jonas og Haseeb er heller ikke råkjørere, ifølge dem selv.

Høsten 2024 ble bilklubben stifta, som på slutten av året hadde rundt 20 medlemmer.

Sommeren 2025 består den av 30 stykker. Klubben kommuniserer i hemmelige kanaler, og rekrutteringsprosessen vil ikke Haseeb og Jonas fortelle noe om.

– Vi bruker brevduer, sier gutta med et lurt smil.

For to år siden møttes Jonas og Haseeb, men det var ikke bilinteressen og høy fart som først forente dem: Det var trøblete miljøer, og kvelder med hasj, cola og ecstasy.

Tomrommet bare motorduren kunne fylle

Kompisene har prøvd det meste, kanskje utenom sprøyter.

De hadde ikke noe annet å gjøre. Ikke et fellesskap å søke tilhørighet i, ikke en klubb som kunne hindre utenforskapet.

Haseeb forteller at han kutta ut alt og alle, og da han plutselig traff moren sin etter lang tid uten henne ble han forskrekka:

Han skjønte at han måtte ut av rusmiljøet og tilbake til familie og venner.

Men fremdeles kan han ha tilbakefall.

– Når det ikke var rus, var livet kjedelig.

Bilmiljøet er litt som en egen type rus, men man får den gleden man har lett etter, fortsetter han.

Tiltaksløse

Selv om Jonas og Haseeb ikke har hatt lappen spesielt lenge – de er tross alt under 20 begge to – har de skrudd og mekka på bil gjennom oppveksten.

Etter å ha vanka i miljøer med «lokere» som gjorde at politiet ofte så dem i sammenheng med dealing og bråk, endte bilklubben opp som fellesnevneren.

– For å fjerne det stempelet måtte vi bare slutte å henge der, forteller Jonas om tida med trøblete gjenger.

I et møkkete bilvindu gjemmer 18 - og 19-åringen seg bak hetter.

Foto: Frida Wattne Lindland / NRK

I et møkkete bilvindu gjemmer 18 - og 19-åringen seg bak hetter.

Foto: Frida Wattne Lindland / NRK

Nå savna begge et sted hvor det var rom for bil, men som ikke kosta skjorta.

Bilbaner og kjøring på racerbaner koster mellom 600 og 5000 kroner per pers, her kan du ikke dukke opp hver dag.

De savna store tomme sletter, men ikke for å tuppe ballen i krysset: de ville drifte og kjøre drag i trygge omgivelser.

En bil er dyrere enn en fotball, men de færreste betaler for selve fotballbanen selv. Hvor ble det av tiltakene for bilentusiaster?

Hjemmelaga varmebeskyttelse i form av gullteip / colaen er erstatta med redbull

Løsningen ble et eget crew, med egne sperrebånd, og medlemmer i roller som trafikkvakter, politivakter, og sikkerhetsansvarlige – og et tungt industriområde blotta for parkerte biler.

Bilen til stefaren din

Gjengen har ett kriterium for at du skal være med: du må ha bil og lappen. Det blir gjennomført jevnlige førerkortsjekker.

Nå tenker du kanskje stopp en hal, bil er jo kjempedyrt? Var ikke hele poenget at banekjøring kosta skjorta?

Jo da, men så lenge du har et fremkomstmiddel er du sikra. Det kan være firmabilen til stefaren din for alt de bryr seg om. Men å hente deg og kjøre deg rundt, er det ingen som gidder.

– Dette er ikke Sverige, liksom

Innimellom møter politiet opp før sirkelen bak sperrebånda med opp til 300 tilskuere er rydda vekk.

– Vi stikker ikke i full fart, vi pleier å snakke med politiet, og så må vi avslutte, understreker Haseeb.

Da avsluttes driftinga, sladdinga og hoiinga fra ringen rundt som ser på biler vise seg frem. Og konkurranser om å kjøre om kapp.

Tidligere har E6 flere ganger blitt sperra i nattens mulm og mørke i regi av street-meets, noe politiet synes er forkastelig.

– Å stenge E6, stenge hovedveien og sånt, det er vi strengt imot. Dette er ikke Sverige, liksom, forteller Haseeb.

Tre sjanser

Sikkerheten kommer først, hevder de. På treffet vi dukker opp på, er det klubbens medlemmer som står som påler inne i sirkelen. Mellom dem og bilen er det ikke noe annet enn et par meter.

Pålene har lommelykter i hendene, og hvis du ikke oppfører deg – lager for mye røyk for eksempel – da blinkes du ut.

Haseeb forteller at du får tre sjanser til å oppføre deg ordentlig.

Men hvordan kan man garantere for noens sikkerhet på arrangementer man aldri kan holde lovlig?

– Uansett hvilke tiltak arrangørene setter inn, kan man ikke garantere for sikkerheten ved ulovlig og risikofylt kjøring, skriver sjefen for utrykningspolitiet Knut Smedsrud i en e-post.

UP sier de har vært vitne til en svært risikofylt lek som har fått utspille seg på det offentlige veinettet.

Smedsrud utdyper at det kan føre til skader på grunneiere sin eiendom som ikke har gitt tillatelse til et slikt arrangement.

Han trekker også frem naboer som plages enormt av støy, forsøpling, og utrykningskjøretøy som sliter med å komme til hvis behov.

I tillegg til unge barn som tilskuere og langt flere forhold som vi ikke opplever som positive, avslutter UP-sjefen.

Videre mener UP at slike arrangementer kun kan foregå som godt organiserte arrangementer på lukket, avsperret og godkjent bane eller sted.

Alt dette har klubben sørga for, mener de selv, bortsett fra det der med godkjent sted.

Vi har ingen å miste

– Vi har ikke spurt om lov i kveld, nei, forteller en av klubbens medlemmer på treffet som nå er i gang.

Tilbake i sirkelen bak sperrebånda burnes det på høygir.

Gummien friteres mot asfalten, og en av de oppmøtte utbryter at «dekka skriker etter hjelp».

Treffet forflytter seg fra ett sted, til et annet, til et tredje og til et fjerde, alt etter klokka 21 den samme kvelden. For hver lokasjon dukker flere og flere opp, på slutten teller gutta opp mot 400 stykker.

Det oppfordres til å kjøre pent mellom lokasjonene, de har ingen å miste på veiene i kveld.

De forteller i etterkant at det ble skutt opp fyrverkeri, og at nok et skadefritt treff er passert.

– I kveld funka fett, vi hadde bra samarbeid, bra oppmøte – og ingen skade på hverken person eller bil.