Solo-russ

Dette er sosialt selvmord, i alle fall tror jeg det. De siste månedene og årene har det stormet rundt russekulturen, som tilsynelatende blir drøyere og drøyere for hvert år som går.

Det er ikke lenger et spørsmål om hvordan man skal hjelpe russen til å ha den best mulige feiringa, det er en ordkrig mellom politikere, russegrupper og russestyrer om hvem som skal bestemme over russefeiringa.

Men her synes jeg at det mangler en viktig stemme, for hva med den russen som ikke er med i gruppene eller styrene, som egentlig bare vil ha en fin feiring?

Jeg er ikke med i noen buss, gruppe eller bil. Skolen min er full av russegrupper, noen er veldig eksklusive, mens andre er inkluderende. De fleste blir planlagt i løpet av 10. klasse, vg1 eller vg2.

Om du er som meg og trengte litt tid på å finne deg til rette, er du kanskje russegruppe-løs og en såkalt vandreruss, som er prisgitt at det åpner seg en plass til deg f.eks. på en fest hos en gruppe. Og når vg3 endelig begynner er russegenserne på plass allerede før jul, og festene for noen få, ja de begynte allerede i august.

Jeg har vokst opp med fortellinger fra mine foreldres russetid. Da var alle russ sammen. Ingen hadde hørt om russebusser eller russeklær, min far brukte en frakk som han stjal fra et slakteri, og festene ble holdt på trygge, offentlige plasser hvor folk passet på hverandre.

De beskriver en russetid fri for popularitetskonkurranse, russebuss-tyranni og ufattelige summer til aktører som utnytter ungdom.

Hva skjedde med den russefeiringa? Når ble russegrupper, russebusser og en russetid som har gått fra sans og samling greit? Hva er det som har skjedd og hvordan skal vi fikse det?

Dette skal være den beste tiden i livet vårt og vi ønsker å gjøre den så spesiell som mulig, men trenger den å gå på bekostning av andre?

Må russefeiringen være preget av økonomisk segregering, popularitetskonkurranse, vold og grisefyll?

Hva om vi sammen konstruerer en russetid hvor alle får være med? Der skillene mellom bussene, solo-russ og de tredjeklassingene som ikke har så mange venner fjernes, slik at vi i stedet har klasse- og trinnfester.

En feiring der alle kan få lov til å være en del av noe som er større enn en selv, og ingen føler at de ikke kan være russ fordi de ikke passer inn?

Kjære medruss, denne artikkelen er ikke en pekefinger, det er et ønske om fellesskap og en russetid for alle. Kan vi ikke bli enige oss imellom i stedet for å dra politikere inn i krangelen?

Kan vi ha rettferdige valg av russestyrer som er mangfoldige, inkluderende og som jobber for at russen skal få tilgang til steder hvor vi kan ha det gøy og trygt?

Og til deg, russen som hater dagens russefeiring like mye som meg, ta ordet! Ingenting vil endre seg så lenge dette er en krangel mellom russegrupper og politikere. Vi må faktisk delta i diskusjonen også, på vegne av alle de som ikke kan.

Kjære politikere, vi ser at dere prøver. Det er ikke lett å snakke med oss, det vet vi, men problemet ligger ikke i gensere, busser og festing rundt eksamen.

Problemet er mye større, det handler ikke egentlig om den rundt 40 dager lange russetiden. Det handler om de øvrige 325 dagene i året.

Utenforskapet oppstår ikke første skoledag i vg3. Å forby russegensere og busser vil kanskje gjøre problemet mindre synlig, men man lindrer bare symptomene.

Sykdommen ligger i holdningen til ungdommene og det starter allerede på barneskolen.

I stedet for å forby, må dere tilby. Tilby plass for russefestene, mot at bussen blir stående hjemme og at alle skal være med. Oppfordre skolene til å tilby arrangementer der betingelsen er at alle skal få komme.

Slå hardt ned på de som stenger ute og de som bygger opp under de dårlige holdningene ved å gi klar beskjed om at dette ikke er greit.

Kjør holdningskampanjer om inkludering, og begynn tidlig. Ikke bøy dere for dem som roper høyest, fordi flertallet vil faktisk inkludere, men det oppleves kanskje som sosialt selvmord å stå opp imot gruppene.

Kjære foreldre, hvor er dere? Vi er kanskje voksne, men planleggingen startet på ungdomsskolen eller kanskje tidligere. Dere er ansvarlig for oppdragelsen av barna deres, og problemet og skylden ligger ikke 100 prosent på ungdommene.

Dere har fremdeles makt til å si ifra dersom du synes at barnas aktiviteter er for drøye.

Og til deg som ikke har en russ enda, men som kanskje snart vil ha det, snakk med dem om inkludering, trygg festing og at man ikke trenger å følge strømmen for å ha det bra. Snakk med dem allerede i 7. klasse, og ta det opp ofte.

Dere som kan ha klassefester hjemme, gjør det og vær i nærheten, slik at alle er trygge. Sørg for at ungdommen din inkluderer de som er litt annerledes, og sørg for at barnet ditt respekterer andre.

Vær til stede i livet til ungdommen, også i russetiden. Én forelder kan gjøre hele forskjellen mellom en god eller dårlig russetid.

Kjære alle sammen, hjelp oss, hør oss og kjemp mot utenforskapet. Vi må samarbeide om dette.