Søknadsfrist mandag: - Kaos etter skolenedleggelser

Nedleggelsene av seks skoler og skolesteder på vgs-nivå i Innlandet, har fått et etterspill.

Vedtaket i fylkestinget 23. oktober - får konsekvenser for de rundt 800 elevene i de nedlagte skolene - og nye søkere fra mandag 3. mars.

Da går søknadsfristen ut. Og elevene i storfylket mellom Sverige og Sogn må bestemme seg for hvor de vil fortsette skoleløpet, om de må bo på hybel eller bruke skoleskyss frem og tilbake til ny skole.

Om et knapt halvår starter et nytt skoleår.

Sp-gruppeleder Aud Hove fra Skjåk gikk mot skolenedleggelsene i fylkestinget. Hun beskriver den nye vgs-hverdagen i fylkeskommunen som altfor dårlig forberedt. Det vil gå ut over hundrevis av elever, advarer Hove.

PÅ OSLOTUR: Aud Hove fikk fredag tid til en prat med VG på konditori på Karl Johan før møter på Stortinget og i Akershus fylkeskommune. Foto: Line Møller / VG

– For det første tar du bort muligheten for å velge de seks vgs-stedene som blir nedlagt i juni. Og elevene rundt de nedlagte skolene presses til å søke på skoler de i utgangspunktet ikke ville til. Mange av de andre skolene sliter med liten plass. Det vurderes brakkerigg. Det er stor bekymring for lang skoleskyss. Andre er urolige for mangel på hybler. Dette er iverksatt for fort - helt uten å vurdere konsekvensene av skolenedleggelsene, sier Aud Hove til VG.

Hun peker på andre fylker som også har vedtatt å legge ned videregående skoler.

– I Østfold har de valgt å bruke to-tre år på en lignende prosess. Dette er en enorm omveltning i mange unges liv, minner Hove om.

Les også: Skule­skrekken

– Det har vært snakket om tomme pulter. Så viser det seg at det ikke er så mange tomme pulter å fordele, illustrerer Sp-politikeren som har markert seg som en av de sterkeste motstanderne av skolenedleggelsene.

Mediekartleggingen

Hun reagerer også sterkt på at fylkeskommunen - uten opposisjonens kunnskap bestilte en mediekartlegging til rundt 118.000 kroner.

Der telles opp såkalte negative medieoppslag om de omstridte skolenedleggelsene. Blant andre redaktørforeningen har kritisert kartleggingen. Og fylkesordfører Thomas Breen (Ap) har uttalt at han ikke har lest rapporten først to måneder etter at han fikk den som epost.

FYLKESORDFØRER: Thomas Breen (Ap) er fylkesordfører i Innlandet, og utgjør flertall i skolesaken sammen med eget parti Ap, Høyre og MDG. Foto: Geir Olsen / VG

– Først sa han senest denne uken at han ikke hadde lest eller sett rapporten. Jeg synes det er veldig rart at fylkesordføreren ikke bare sa det som det var.
At dette var drøftet. At han fikk rapporten allerede julaften. Og han var orientert om rapporten. Det synes jeg er veldig rart at han måtte presses til å innrømme.
Da spør jo jeg meg om det er andre ting vi i opposisjonen ikke blir informert om, sier Hove til VG.

Kartleggingen av media

I fylkeskommunens kartlegging av medias dekning av skolesaken i Innlandet pekes det på en overvekt av artikler som omtaler skolenedleggelsene negativt.

Blant annet:

• Det har vært 57 prosent «negative» og to prosent «positive» nyhetsartikler om skolenedleggelsene i Innlandet.
• I 39 prosent av mediesakene er motstanderne av forslaget sitert, uten at tilhengerne har kommet med tilsvar.
• 46 prosent av artiklene har en overskrift som er «negative» til nedleggelsene.
• Selskapet Infomedia, som har laget rapporten, mener dette er «subjektiv medieomtale» i sin analyse.
• Blant mediene som omtales i rapporten, er NRK, VG, Gudbrandsdølen Dagningen, Østlendingen, Glåmdalen og Oppland Arbeiderblad.

– Hvorfor uttalte du fylkesordfører til NRK Innlandet at du ikke hadde sett eller lest rapporten langt ut i februar når den var mottatt av deg 24. desember og behandlet i et møte 28. januar?

– Det er riktig at jeg har hatt rapporten liggende fra jeg fikk den tilsendt som en orientering på julaften, og at et sammendrag ble presentert på et ledermøte i slutten av januar. Rapporten er bestilt av administrasjonen, og er ikke noe man fra politisk nivå har vært involvert i. Jeg leste rapporten først da det ble oppmerksomhet rundt den etter en kronikk fra kommunikasjonssjefen, svarer fylkesordfører Thomas Breen (Ap).

<-Trond Bamrud

Fylkeskommunedirektør Innlandet

Fylkeskommunedirektør Trond Bamrud bekrefter at bestillingen av rapporten kom fra administrasjonen, men kunne ha blitt løst på en annen måte.

– I lys av kritikk fra både redaktørforeningen og opposisjonen - burde denne mediekartleggingen i det hele tatt blitt bestilt?

– Ja, men innretningen kunne ha vært annerledes. Fordelen med undersøkelsen var egen læring og evaluering av kommunikasjon rundt skolesaken, svarer Bamrud som er Innlandets øverste administrative leder.

Forelder: Vet veldig lite

VG har også snakket med en elevmamma fra Lom og en elevpappa fra Dokka om skole-status i Innlandet etter nedleggelsene.

Både Lom og Dokka opplevde nedlagte skoletilbud etter flere tiår med videregående skole.

– Min største bekymring at vi vet veldig lite om hvordan skoleskyssen blir. Jeg har henvendt meg til fylkeskommunen flere ganger, men ikke fått konkrete svar. Mellom Nordre Land kommune og den videregående skolen på Gjøvik - snakker vi mellom en og to timer syss hver vei. I tillegg er hybeltilbudet foreløpig umulig å få øye på, sier Morten Normann (54) fra Dokka i Nordre Land til VG.

<-Eldri Bjørnstad Kolden

Elevmamma fra Lom

Eldri Bjørnstad Kolden (52) fra Lom er mamma til en ungdomsskoleelev som skal starte på vgs. i 2026.

Også hun frykter mye surr i storfylkets organisering av videregående-tilbudet.

– Ja, jeg frykter virkelig kaotiske tilstander.

Kolden er urolig både for svært tidkrevende skoleskyss og manglende hybeltilbud.

– Jeg er bekymret for 16-åringer som skal på hybel - og spesielt elever som ikke er klare for å bo på hybel. Det kan være unge med spiseforstyrrelser, diabetes og andre utfordringer, sier Kolden til VG.

Les også: Skolenedleggelsene: Frykter hybelboom for 16-åringer

– Og de som må flytte på seg - får de hybel? spør hun.

På Otta er det planlagt et hybelbygg som skal stå ferdig i 2027.

– Det hjelper lite de elevene som starter på nye skoler til høsten, sier Kolden som er mor til tre ungdommer, deriblant en elev som nå går i niende klasse i Lom.

– Men mange unge klarer da fint å bo på hybel?

– Ja, jeg bodde på hybel selv da jeg var 16. Og klarte meg bra.
Men det er ikke dermed gitt at alle andre
klarer seg bra. Jeg er spesielt urolig for den prosenten som det ikke går bra med - som nå ikke får noe alternativ, svarer Kolden.

<-Aasa Gjestvang

Kompetanse- og tannhelsesjef Innlandet

Kompetansesjef Aasa Gjestvang i Innlandet fylkeskommune, forsøker å berolige bekymrede foreldre og elever.

– Det er ikke grunn til uro rundt disse spørsmålene. Vi i administrasjonen jobber mot at alt dette er på plass til skolestart. Foreløpig vet vi ikke hvor elevene søker seg og må avvente resultatene av søkertallene som vil være klare 21.mars. Når søkertallene er klare, vil arbeidet med skyss planleggingen kunne gjøres på en god måte. Dette følger ordinær praksis, ifølge Gjestvang.

Reglene er at den som bor mer enn seks kilometer fra skolen eller har spesielle behov for transport har rett til fri skoleskyss.

– Innlandstrafikk vil sørge for at alle elever med rett til skoleskyss får transport til og fra skolen. Rutetidene for høsten vil være tilgjengelige fra ca.15 mai, opplyser Gjestvang.

Spørsmål rundt hybler

Hun bekrefter at det ikke er fattet noen vedtak om hybelløsninger ennå.

– Når det gjelder spørsmål om hybelkapasitet på Otta jobber vi opp i mot det private markedet med løsninger her. Det er ingen vedtak om hybelløsninger på Gjøvik, men vi arbeider med løsninger også her, skriver hun i en epost til VG.

Hun ser heller ikke for seg at de skolene som skal ta imot flere elever enn før - vil få trøbbel med kapasiteten.

– Det er heller ingen grunn til bekymring rundt dimensjonering og kapasitet ved de skolene som skal ta imot elever fra de nedlagte skolene. Vi er i god rute med dette arbeidet, forsikrer Gjestvang.

– Hva gjør dere for å informere foreldre og elever som fikk nedlagt sine nærmeste vgs-tilbud om deres fremtidige tilbud?

– Det har vært gjennomført møter med både elever og foresatte slik at informasjonen skal være god og tilstrekkelig. Vi har ikke fått mange spørsmål til inntakskontoret sentralt i fylkeskommunen om dette nå opp i mot søknadsfristen. Dette tyder på at informasjonen til elevene har vært god, svarer Aasa Gjestvang.