Snøkrabbeskipper: Slik lot myndighetene seg lure

Staten har gjort noen utvalgte fiskeredere styrtrike.

Det skjedde da de delte ut gratis snøkrabbekvoter verdt flere milliarder kroner.

NRK har i flere saker avdekket hvordan kvoter gikk til båter som er for farlig til å fiskes med, og til fiskebåter som ikke fisket. Andre videresolgte kvotene etter kort tid.

Nå kan NRK fortelle om enda en båt.

– Burde aldri fått kvoten

– Den båten burde aldri fått kvoten.

Ordene kommer fra Christoffer Simonsen. Han var skipper på fiskefartøyet «Nesholmen».

Rederiet som eide «Nesholmen» rapporterte om store kostnader knyttet til ombygging for snøkrabbefiske i 2021 og 2022. Det sikret fartøyet en svært verdifull snøkrabbekvote fra staten.

Simonsen sier at myndighetene ikke har sett forskjell på investeringer for garnfiske og snøkrabbefiske.

– Myndighetene har åpenbart ikke visst hva de har holdt på med. De har ikke vært i stand til å lese en faktura, sier Simonsen.

Skipperen mener myndighetene har latt seg lure. I denne saken forteller Simonsen at:

• Ombygginger som sikret rederiet snøkrabbekvoten var ikke gjort.
• Båten var dårlig egnet for krabbefiske i det værharde Barentshavet.
• Båten var for liten til å kunne drive lønnsomt snøkrabbefiske.

«Nesholmen» eies av fiskereder Rune Blaschek fra Sandefjord. NRK har forelagt påstandene i denne saken for ham.

– Påstandene fra vedkommende stemmer ikke, skriver Blaschek i en melding.

Han vil ikke utdype dette.

Det var Fiskeridirektoratet som behandlet kvotesøknaden. De kjenner seg ikke igjen i Simonsens beskrivelse av deres manglende kompetanse.

NRK har gått gjennom påstandene fra Simonsen.

Hva skjedde med kranen?

Ifølge Blascheks kvotesøknad til Fiskeridirektoratet ble det i 2022 montert en ny kran på «Nesholmen». Kvitteringer viste at den kostet 795.000 kroner.

NRK har sammenlignet bilder som Simonsen tok om bord på «Nesholmen», med eldre bilder. De viser at båten hadde en identisk kran i 2016 som på bildet Simonsen tok 9. mai 2022.

Dette er viktig fordi ombyggingen måtte være gjort før 16. mai 2022 for å kvalifisere til gratis snøkrabbekvoter.

Kranen på «Nesholmens» har helt like klistremerker på bildet fra mai 2022 som i 2016. Bildet til høyre er fra 2016. Bildet til venstre er fra 14. mai 2022.

I søknaden stod det at de hadde montert en teinehaler.

Men hva viser bilder av båten?

I kvotesøknaden var det bilde av en teinehaler.

Teinehaleren er i den røde sirkelen.

Dette bildet ble tatt 9. mai 2022.

Der var det ingen teinehaler. 

Med andre ord: Det var ingen teinehaler om bord før ombyggingsfristen, som det fremsto i søknaden.

– Det var ikke montert ny kran eller teinehaler på «Nesholmen» da vi fisket våren 2022, sier skipper Simonsen.

Blaschek vil ikke kommentere bildene av teinehaleren og kranen.

Z-Marine leverte en kran og en teinehaler til «Nesholmen», ifølge daglig leder Hans Christian Morana.

– Vi ser på bilder fra mai 2022 at det var identisk kran som i 2016, og det var ingen teinehaler om bord da. Ble dette montert før 16. mai 2022?

– Det kan jeg ikke svare på, da vi ikke har montert noe av utstyret, kun solgt det. Alt ble hentet av reders transportselskap. Hvis jeg ikke husker feil, ble det kjørt til Danmark for montering i Thyborøn.

På bilder av båten er det lik kran i 2025 som i 2016 og 2022. Blaschek har ikke svart på om det ble montert ny kran.

Fiskeridirektoratet ønsker ikke å kommentere bildedokumentasjonen i denne saken.

– Når det nå fremsettes konkrete påstander om dokumentasjon og faktiske forhold ved ombyggingen, må dette gjennomgås før vi kan kommentere, svarer kommunikasjonsrådgiver Vegard Oen Hatten.

– Hva gjorde dere for å sjekke om kostnader knyttet til ombyggingen var gjort før tidsfristen 16. mai 2022?

– Det er lagt ved en kostnadsoversikt og bekreftelser på tidspunkt for ombygging, sier Hatten.

– På grensen av det forsvarlige

Snøkrabbefiske foregår i det værharde Barentshavet, i området mellom Fastlands-Norge, Svalbard og Russland.

27 meter lange «Nesholmen» var den klart minste båten som fikk snøkrabbekvote. I snitt er de andre snøkrabbebåtene omtrent dobbelt så lange.

– Det er i minste laget der oppe – helt på grensen av det forsvarlige, sier Simonsen.

– Som skipper hadde du juridisk ansvar for skipet og mannskapets sikkerhet. Hvilke vurderinger gjorde du?

– Jeg gjorde for dårlige vurderinger. Som ung skipper er det lett å la seg presse. På det tidspunktet var jeg for lett i ræva.

Videoer fra april og mai viser mye is og dugg.

– Hvordan var stemninga om bord når dere var ute?

– Jeg vet ikke om jeg skal bruke ordet anstrengt. Den var i hvert fall ikke god.

Fiskeridirektoratet sier at fiskefartøyet er godkjent for fiske i Barentshavet.

– Hvordan vurderte dere fartøyets egnethet til å fiske i Barentshavet?

– Sikkerhetsspørsmål og vurderinger knyttet til fartsområde og sesongforhold må rettes til reder og til myndigheter med ansvar på det området, skriver Hatten i Fiskeridirektoratet.

Bildene er fra snøkrabbefiske i mai 2022 og viser is på båten og i havet.

Krabbefangst på 36 kilo

Størrelsen skapte flere problemer på «Nesholmen», sier Simonsen.

Den største fangsten deres var 3,5 tonn. Til sammenligning er den største snøkrabbefangsten fra ett fartøy over 400 tonn. Det er 170 ganger mer enn «Nesholmen».

– Med så liten kapasitet er det ikke mulig å få økonomi i det, sier Simonsen.

– Hvorfor ikke?

– Det koster mer å fange krabben enn det du får betalt.

Blaschek har ikke kommentert dette.

Lønnsomheten til «Nesholmen» var svak.

Selskapet som eier båten er Fruholmen Seafood. De hadde et underskudd på over 11 millioner kroner i 2022.

Snøkrabbe er likevel lukrativt for Blascheks rederi.

Kvotene kan videreselges for 150 til 200 millioner kroner. Det gjør også at banker er villige til å låne ut mer penger.

Etter snøkrabbefisket i 2022 fisket ikke «Nesholmen» noe før i 2025.

Da fanget de 36 kilo snøkrabbe.

Etter dette solgte Blaschek båten. Han kjøpte da en nyere og større båt.

– Gammel rask og mannskit

Simonsen leser gjennom snøkrabbesøknaden til gamle «Nesholmen».

Han leser én av setningene høyt.

«Det er foretatt ombygning av Nesholmen til krabbefiske (i kombinasjon med garnfiske etter hvitfisk) til en kostnad på ca. MNOK 9,8».

– Det er en sannferdig setning, men krabbedelen er ufattelig liten, sier Simonsen.

Skipper Simonsen viser frem en video fra snøkrabbefisket på gamle «Nesholmen».

– Der ser du egentlig den komplette krabberigginga vår. Den består av en taubinge og et brett vi brukte til å tippe teinene over rekka, sier Simonsen.

Den største kostnaden var på et verft i Danmark. Der var han ansvarlig for ombyggingen, sier Simonsen.

– Vi plukket bort gammel rask og mannskit og fikk satt båten i stand. Da vi forlot Danmark, var vi en OK rigget garnbåt.

Etter ombyggingen i Danmark skrev Blaschek til Sjøfartsdirektoratet:

Nederst i ombyggingsmeldingen til direktoratet skrev fiskerederen:

Verftet de var på i Danmark heter Kynde og Toft. De har ikke svart på NRKs spørsmål om hvilket arbeid de gjorde på «Nesholmen».

«I nedre sjikt»

Blaschek sier at Simonsens fremstilling er feil.

– Vi har hatt inspeksjon om bord av myndighetene og de har sett at det stemmer overens med innsendt søknad.

I januar 2025 var Fiskeridirektoratet om bord på «Nesholmen». De mente at båten var egnet til snøkrabbefiske, og at båten var som beskrevet i søknaden.

Men inspektørene pekte på flere problemer med båten.

De konkluderte at båten var «i nedre sjikt med hensyn til å oppfylle vilkåret om å være utrustet og egnet».

NRK har tidligere skrevet at verken Fiskeridirektoratet eller Nærings- og fiskeridepartementet sjekket ombyggingsmeldinger da de delte ut snøkrabbekvoter verdt milliarder.

– Basert på dokumentasjonen i saken er ikke en ferskfiskfabrikk en del av det som er dokumentert som ombygging til snøkrabbe, skriver Hatten i Fiskeridirektoratet.

– Useriøse aktører har fått en billett

Simonsen mener myndighetene har bommet.

– Når useriøse aktører har fått seg en billett, fører det til redusert lønnsomhet siden flere båter må dele på den samme krabben, svarer Simonsen.

Christoffer Simonsen er i dag skipper for Kransvik Kystfiske. Rederiet har ikke fått snøkrabbekvote og går til søksmål mot staten.

Simonsen sier han uttaler seg på vegne av seg selv.

– Hva er din motivasjon for å si disse tingene?

– Rettferdighet. Dette går ut over dem som har vært pionerer i dette fisket og drevet seriøst i 10–15 år. Det er båter som har satset hundrevis av millioner og drevet med underskudd i mange år før de begynte å tjene penger, sier Simonsen.