Fullt kaos før Putins parade: – Svært pinlig

3 hours ago 4

Årets gjesteliste har skrumpet inn, våpnene er stuet bort og Russlands parade som markerer seieren i andre verdenskrig ser ut til å bli en skygge av seg selv.

Dagen i forveien har utenlandske medier fått inndratt akkrediteringene – og det meldes at paraden heller ikke vil overføres direkte på fjernsyn.

– Det er svært pinlig for Putin, mener Kari Aga Myklebost, professor med fokus på Russland og sikkerhetspolitikk ved Universitetet i Tromsø.

Flyene flyr over Peterskirken og etterlater røyk i fargene til det russiske flagget. Været er overskyet. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Dette skjer i kjølvannet av at Ukraina har rammet Russland med drone- og missilangrep langt inne på russisk territorium.

For første gang signaliserte ukrainerne at de ikke ville gå med på russernes krav om en kortvarig våpenhvile.

Men kvelden før markeringen bekreftet Ukraina og Russland en kortvarig våpenhvile gjennom helgen.

Avtalen, initiert av USAs president Donald Trump, innebærer også en fangeutveksling med 1000 fanger fra hvert av landene.

NRKs korrespondent i Kyiv kommenterer utviklingen:

Donald Trump bekrefta i kveld ei våpenhvile mellom Ukraina og Russland.

Frykt og sinne i Russland

Ukraina har i forkant av Seiersdagen i Russland, gjennomført en rekke hardtslående aksjoner mot Perm, Jaroslavl og andre russiske byer natt til 8. mai.

Det sprer frykt og sinne i hjertet av Moskva.

– Russland har problemer med å oppdage og skyte ned de ukrainske dronene. Vi er i en situasjon der man kan begynne å snakke om et strategisk vendepunkt, sier Myklebost.

Kari Aga Myklebost
- Professor i russisk historie og hybride operasjoner og sikkerhets- og geopolitikk i Arktis
- Universitetet i Tromsø

Professoren kaller 9. mai-paraden for «Putins største propagandavåpen».

Hun mener den russiske presidenten bruker anledningen til å fremme et bilde av at Russland kriger i selvforsvar.

9. mai i Moskva

Hvorfor er 9. mai viktig for Russland?
Ifølge den offisielle russiske historiefortellingen mistet Sovjetunionen nærmere 27 millioner mennesker i den 2. verdenskrig. Det betyr at de alle fleste familier mistet noen nære eller litt fjernere medlemmer.
Helt siden krigen har minnet om denne tragedien blitt holdt levende i befolkningen. Det skjer gjennom minnesmerker, historieundervisning og produksjon av nye filmer som viser sovjetiske soldaters heltemodige kamp mot nazistene den gangen.
Da Russland satte i gang fullskalakrigen mot Ukraina i februar 2022, skjedde det noe nytt. Da hevdet president Vladimir Putin helt feilaktig at denne krigen også er en kamp mot et nynazistisk regime i Ukraina. Og at den kunne sees som en fortsettelse av kampen i 2. verdenskrig.
Det sa Putin i sin tale under militærparaden på Den røde plass i fjor. Også i år skal veteraner fra fullskalakrigen i Ukraina delta i militærparaden. Sammenblandingen av disse to krigene er tydeligvis viktig for Putin og hans forsøk på å legitimere krigen i nabolandet.
Hvordan foregår vanligvis feiringen?
Vanligvis viser russiske myndigheter fram enorme mengder våpen i militærparaden. Ulike stridsvogner og pansrede kjøretøyer, alt de har av rakettsystemer og militære kjøretøy. Vanligvis rulles også atomraketter over Den røde plass. I tillegg til de mest moderne helikoptre, jagerfly og transportfly.
Derfor må det være et kraftig nederlag for russiske myndigheter når de fjerner våpnene fra militærparaden av frykt for ukrainske droneangrep.
Vanligvis er det også en del utenlandske gjester til stede på podiet under paraden. I fjor var for eksempel den kinesiske presidenten til stede. I år er det stort sett ledere fra Belarus, Malaysia og Laos som kommer til å være der.
Hva har skjedd siden i fjor?
Ukraina har utviklet droner som har lengre rekkevidde og er mer effektive. Selv om Moskva er den best beskyttede byen i Russland, viste det ukrainske forsvaret senest denne uken at de er i stand til å ramme mål i byen.
De har gjentatte ganger angrepet mål langt inne i Russland, som gjør at det ikke lenger er mulig å føle seg helt trygge på at de klarer å stanse eventuelle angrep.

Håner Putin

Etter at våpenhvilen ble kjent, har Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj uttalt at han «tillater» militærparaden i Moskva.

– Vi må huske at denne krigen ikke bare foregår på slagmarken, men også gjennom retorikk, sier Jakub M. Godzimirski, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Uttalelsene til Zelenskyj kan forstås som et signal om at Ukraina har kontroll over situasjonen, ifølge Russland-forskeren.

Godzimirski mener at uttalelsen kan tolkes som en hån mot den russiske presidenten.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ser mot siden. Han har mørkt hår og skjegg. Bakgrunnen er uskarp og lys. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Trusler mot Kyiv – og utenlandske aktører

Før våpenhvilen ble folk advart mot å oppholde seg i Kyiv av Russlands utenrikstalskvinne Marija Zakharova.

Årsaken skal være «uunngåelige hevnangrep» dersom Ukraina angriper Russland under markeringen av seiersdagen for 2. verdenskrig 9. mai.

Russisk fjernsyn tar det ett skritt videre og navngir en rekke potensielle mål i Kyiv-sentrum, inkludert utenlandske ambassader og gatenavn i hjertet av byen.

Den norske ambassaden befinner seg nær to av gatene som nevnes.

Utenriksdepartementet opplyser til NRK at de ser svært alvorlig på Russlands trusler mot Kyiv.

De skriver videre at «sivile og sivile objekter kan ikke være lovlige mål for militære angrep. Dette omfatter også ambassader, som er særskilt beskyttet etter folkeretten».

Russere raser mot Kreml

Krigsbloggeren Ilja Remeslo er en av flere som reagerer på hjemlandets håndtering.

Kyiv slo til mot en rekke regioner dagen før feiringen – i et tidsrom russerne foreslo våpenhvile.

– Det er åpenbart at fienden ikke viser den minste frykt eller respekt for de truende løftene fra utenriksdepartementet eller forsvarsdepartementet. Vestlige lands ambassader blir igjen i Kyiv, skriver Remeslo på Telegram.

NRKs korrespondent i Moskva er på plass ved Den røde plass:

Skjerpede sikkerhetstiltak før militærparade i Moskva

Remeslo ble sendt på psykiatrisk sykehus i mars etter å ha kritisert Vladimir Putin. Da han slapp ut etter 30 dager, uttalte han at han ville fortsette å kritisere Kreml til Washington Post.

Han mener Russland kastet bort en mulighet til å få en avtale i fjor. Nå spår han at situasjonen bare vil bli verre.

– Hvordan var det mulig å kødde det til slik? Det er rett og slett ufattelig, konkluderer bloggeren på Telegram.

Telegram-kanalen Vojennyj Osvedomitel, krigsobservatøren, har 600.000 følgere, og ser ikke poenget med Zakharovas uttalelser:

– Disse kontinuerlige truslene om hevnangrep i stedet for å slå til i forkant fører til flere spørsmål og skaper forvirring.

Han påpeker at det like gjerne kan være at den ukrainske siden retter angrepene mot oljeindustrien, forsvarsindustri og flybaser – og lurer på om samme type «hevnangrep» vil da vil skje.

Xi Jinping (til venstre) var æresgjest under 80-årsmarkeringen for seieren i 2. verdenskrig for ett år siden. Nå uteblir de store navnene.
Foto: Yuri Kochetkov / AP / NTB
Russiske luftvernsysstemer ble vist frem under paraden i fjor. Nå er det ventet at de får trengs andre steder enn på Den røde plass.
Foto: Alexander Zemlianichenko / AP / NTB
Tusenvis av russiske soldater viser seg frem foran den russiske presidenten i Moskva. Markeringer finner sted over hele landet, men flere steder er de nå avlyst.
Foto: STRINGER / AFP / NTB

Norsk ekspert: – Kan handle om noe annet

Seniorforsker Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier mener nedskaleringen gir en viktig pekepinn.

– Det blir et slags symptom for stoda i Russland, sier hun til NRK – og fortsetter:

– Det viser også at ukrainerne faktisk kan gå inn og rote til ting ganske bra for Kreml.

Hun er ikke overbevist om at truslene egner seg til å skremme.

– De er i krig og blir jevnlig utsatt for store angrep. Sånn sett tror jeg ikke at ukrainerne tenker så mye mer på dette enn på alt annet av trusler.

Karen-Anna Eggen
- Seniorforsker ved institutt for forsvarsstudier
- Leder for Program for Ukraina og fullspektrumstrusler

Eggen utelukker ikke at Russland også kan ha hatt et annet mål med kravet om våpenhvile.

Det kan ha vært myntet på USA og president Donald Trump – som har vært opptatt av å få en slutt på krigen:

– Det kan være med på å vise at Russland er interessert i våpenhvile og fred, og fremstille Ukraina som aggressor sier Eggen.

Følg utviklingen i krigen her:

Livet går videre i Ukraina

Nær gatene som navngis på russisk fjernsyn er det lite uro å spore.

Der er det en helt vanlig fredag, med folk som nyter gatepils på hjørnet og andre som haster hjem fra jobb.

– De kan ikke gjøre mer skade enn de allerede har gjort. Jeg er ikke redd for noe som helst. Vi har holdt ut så mye at det ikke er noe poeng å gå rundt med frykt, sier Kateryna, som NRK møter i hjertet av Kyiv.

– Jeg er sikker på at Putin er en feiging og ikke vil bruke atomvåpen, legger hun til.

Hun mener Ukraina gjorde rett da de ikke aksepterte en ny, kortvarig våpenhvile. Det samme gjør Andrij, som kommer gående ved metrostasjonen «Den gylne porten».

– Jeg forventer ingenting godt fra dem. Det skremte meg i begynnelsen. Jeg kjøpte en oppblåsbar madrass og en sovepose, men nå er jeg lei av å være redd. Jeg drar ingen steder, sier han.

Dersom det blir høylytte smell og store angrep, går han ned i 1. etasje.

– Det er det, sier han og smiler, og takker Norge for støtten.