1 month ago
30
– Dette har vi kjempet for lenge. Det er på høy tid at denne loven blir endret.
Publisert 26.09.2024 07:26
Du har sikkert opplevd det selv. Du står fremst i køen, med noen mynter i hånden og skal betale.
Men den ansatte bak disken takker nei.
De tar ikke imot kontantene dine.
Om en uke kan de ikke lenger nekte.
Da trer lovendringen i kraft, som styrker forbrukernes rett til å betale med nettopp kontanter.
– Forbannet
Kim René Hamre er én av dem som jubler for denne endringen.
Han leder interesseorganisasjonen «Ja til kontanter», som i skrivende stund har 63.000 medlemmer på Facebook.
– Det er på høy tid. Mange er forbannet over at lovendringen ikke har skjedd tidligere, sier Hamre.
Forbrukerrådet får jevnlig henvendelser fra folk som ikke får betalt med kontanter, og som i praksis blir nektet å kjøpe varer og tjenester.
– Dette
har vi tatt opp med en rekke myndigheter i mange år, senest i vår rapport om «Utenforskap i forbrukermarkedene», sier Guro Sollien Eriksrud, som er fagsjef for forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet.
Selv om klagene på bedrifter strømmer inn, er det ingen som blitt bøtelagt for å nekte og ta imot kontanter.
Det blir det også en endring på – snart.
Med lovendringen er man ett steg videre, men Hamre tror ikke forbrukerne vil merke reell endring før bedriftene blir bøtelagt ved å nekte kontanter.
– Først når det blir muligheter for å bøtelegge bedrifter, tror jeg at vi som forbrukere vil merke en forskjell, sier Hamre.
På spørsmål om Forbrukerrådet tror bedrifter vil overholde de nye endringene i finansloven, er Eriksrud tydelig.
– Vi legger til grunn at bedriftene ønsker å oppføre seg lovlig, sier fagsjefen.
Opprørt
Det var nettopp kampen for at kontanter fortsatt skal være et lovlig betalingsmiddel som fikk Hamre inn i politikken.
Han ble skikkelig oppgitt da han hørte historier om eldre som ble nektet adgang på bussen, fordi de ikke fikk betale med kontanter.
Hamre skjønte at han ble nødt til å engasjere seg politisk for å få gjennomslag.
– Slike hendelser er både triste og uheldige, i alle fall når loven sier at sedler og mynter er et tvungent betalingsmiddel. Lovendringen viser at det hjelper å kjempe, sier Hamre, som nå er Hordaland Senterungdom sin ungdomskandidat til Stortinget.
Viktig beredskap
I juni vedtok Stortinget endringer i finansavtaleloven som trer i kraft delvis 1. oktober og 1. januar 2025, og som styrker retten til kontant betaling.
Bakgrunnen for endringen er undersøkelser som tyder på at 600.000 nordmenn ikke er digitale.
Regjeringen mener disse gruppene må ha samme mulighet til å betale som alle andre.
Loven sier:
Sentralbankloven § 3-5 (1) slår fast at Norges Banks sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel.
Det innebærer at betaleren har
rett til å innfri pengekravet med kontanter, samtidig som mottakeren ikke kan motsette seg et oppgjør med kontanter.
Finansavtaleloven fastslår i § 2-1 (3) at en forbruker alltid har rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren.
Endringene skal styrke forbrukernes rett til kontant betaling og vil gjøre reglene enklere å forstå og praktisere for både kunder og næringsdrivende.
– I en digital verden kan det være lett å glemme at det finnes en stor gruppe mennesker som ikke er digitale. Kontanter er også viktig beredskap for samfunnet, uttalte justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl da forslaget ble vedtatt.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler alle å ha litt kontanter liggende, fordi digitaliserte betalingsløsninger blant annet er sårbare for digitale angrep.
– Verden rundt oss blir stadig mer urolig, med krig, digitale trusler og klimaendringer. Vi må være forberedt på langvarig strømbrudd, systemsvikt eller digitale angrep som fører til svikt i de digitale betalingsløsningene, sa Mehl.
English (US)