Slottets mangel på kommunikasjon øker frustrasjon

Det er blitt sendt ut en kunngjøring om at hun vil komme med opplysninger om sin kontakt med nevnte person. Hun har også kommet med en beklagelse spesielt overfor Kongen og Dronningen. Med jevne mellomrom etterlyses det mer forklaring og informasjon om hennes forbindelse med Epstein.

For hver uke som går øker frustrasjonen over mangelfulle svar, som om det er kronprinsessens personlige ansvar.

Det er kjent at hun er alvorlig syk og det er sannsynlig at hennes helsetilstand kan være en grunn til at hun ikke har stått frem i offentligheten.

Det har vært noen uttalelser fra den private sfæren som for eksempel da kronprinsen utalte seg som ansvarlig for flokken sin og var tydelig i sin omsorg for sin hustru. Han uttalte seg som ektemann og familiefar. Det vil si som privatperson.

Åpen

Forskning og erfaring fra større hendelser og kriser, viser at mangel på informasjon fører til spekulasjoner og fantasier, som til dels kan være svært destruktive. Jo lengre informasjonssvikten varer, jo større åpning gir det for negative reaksjoner – og jo vanskeligere blir det å bygge opp igjen tillit og et godt omdømme. I den aktuelle saken har anklager og negative reaksjoner fått et sterkt individfokus.

«Er hun virkelig så syk?»– «Brukes sykdommen som et skalkeskjul?»

I den aktuelle situasjonen er det utfordringer på flere nivåer:

• Nasjonen som oppdragsgiver

• Det konstitusjonelle monarkiet som institusjon i samfunnet. Dette innebærer ivaretaking av normer, og tradisjoner med stor betydning for samfunnet

• Roller i monarkiet

• Slottet, Det Kongelige Hoff, som organisasjon. En organisasjon har et uttalt mål med tilhørende arbeidsoppgaver

• Kongefamilien som privat sfære

Rollene som kronprins og kronprinsesse hører til innenfor både de institusjonelle og de organisatoriske rammene. Rammene rundt rollene må ivaretas av organisasjonen. Når denne organisasjonen møter med taushet og «bortforklaringer», øker presset på personene i rollene. Det virker som om ledelsen av organisasjonen Slottet, ikke har maktet å ivareta rammene rundt kronprinsesserollen. Organisasjonen burde kunne kommet med en tydeligere kunngjøring med informasjon om kjente fakta i den aktuelle saken og eventuelt informasjon om hvorfor det drøyer med Kronprinsessens annonserte redegjørelse.

Åpen

Så vidt jeg kjenner til har organisasjonen Slottet, Det Kongelige Hoff, uttalt seg svært sparsomt i den aktuelle saken. Dette har hatt som følge at det negative presset har økt og øker på personen, som er i rollen. Svikten har ført til økt press på individnivå og familienivå.

Handlingene er begått i den private sfære. Men uheldigvis er det nå slik at en kronprinsesse innehar den rollen enten hun opptrer privat eller i offisiell sammenheng. Det er sannsynligvis dette som har virket hemmende på den kommunikasjonen som Slottet har meddelt. Det har vært vanskelig å skille mellom det private og det offentlige nivået.

Formidling har etter mitt skjønn sviktet. Dette har bidratt til at frustrasjonen bygger seg opp og rammer kronprinsessen personlig. Det har skjedd en forskyvning fra organisasjonsnivå til individnivå.

Det er klart at hun er ansvarlig for sine handlinger, men hun har ikke ansvar for den manglende kommunikasjonen og ivaretakingen som organisasjonen Slottet er ansvarlig for.

Nasjonen som oppdragsgiver for institusjonen Monarkiet, er rystet over hendelser det siste året. Det konstitusjonelle monarkiet består, men det er blitt en uklarhet i rolleforståelsen. Slottet, som organisasjon har sviktet Kronprinsesserollen ved å svare med taushet på oppdragsgiverens, nasjonens, spørsmål.

Jeg har mange års erfaring innenfor en retning i organisasjonspsykologi, som er kjent som grupperelasjonskonferanser. Den er utviklet ved Tavistock Clinic i London og ble startet rett etter 2. verdenskrig for å hjelpe nasjonene til å komme på fote igjen.

Noen av de viktigste nøkkelbegrepene er: Oppgave, rolle, rammebetingelser.

En person kan ha ulike roller avhengig av den definerte oppgaven og målsettingen. Hvordan man utøver rollen er avhengig av mandat. Hvem har gitt mandatet og hvilket omfang har mandatet? Hva er de organisatoriske rammene? Hvordan kan ulike nivåer samhandle?

Det legges vekt på avklaring, åpen kommunikasjon og ansvarsfordeling. I prosessen mellom ulike nivåer er det også viktig med gode strukturer for refleksjon og tilbakemeldingsrutiner.

I den aktuelle situasjonen er dette betimelige spørsmålet, der svarene synes uavklart. Organisasjonen Slottet synes å svikte sitt mandat i forhold til institusjonens oppdragsgiver, nasjonen, ettersom det ikke skjer en konstruktiv kommunikasjon. Organisasjonen svikter også sin oppgave i forhold til å ivareta personen i rollen som Kronprinsesse. Problemkomplekset havner på individnivå fremfor håndtering på organisasjonsnivå.