Sløseri med menneskelige ressurser

Jeg har nettopp fått vite at behandlingstida for søknad om uføretrygd har økt fra seks til syv måneder, over natta. NAV unnskylder seg med at de har sprengt arbeidskapasitet. Jeg runder snart mitt sjette år på utsida, fem av dem på AAP. NAV har ikke klart å avklare arbeidskapasiteten min i det hele tatt, og jeg har blitt så utmatta av å være i kjøttkverna deres, at jeg har kommet fram til at jeg må ha 100 pst. uføre for å føle meg økonomisk og helsemessig sikra. Siden søknaden min er til behandling, kan jeg ikke tjene noen penger, ikke engang det mye omtalte 0,4 G som er de uføre allernådigst forunt. Jeg får ikke engang lov til å snakke med kommunens IPS-tiltak om arbeidsmarkedet uten at dette forstyrrer eller forhindrer prosessen min om å søke ufør. Drømmeknuseren NAV!

Dette fører til at jeg sitter i en økonomisk situasjon som ikke går opp for meg, og i skrivende stund har jeg rundt kr 20 på konto fram til neste mandag. Det at de kan utvide behandlingstida over natta sånn, gjør at jeg føler meg helt rettighetsløs og kastrert, det er ingenting jeg kan gjøre med situasjonen min, jeg må bare vente enda mer. Hvilken garanti har jeg for at behandlingstida ikke er åtte måneder i morgen?

I dag har jeg ringt NAV, Statsforvalteren, sivilombudet, diverse politikere i Kristiansand og Stortinget for å få snakke med noen som har ansvaret for at denne situasjonen oppstår, men NAV-ansvaret er så pulverisert at dette ikke lar seg gjøre. Derfor skriver jeg denne mailen til deg for å høre hva du har å si om denne saken.

For jeg mener at det er et ganske hårreisende sløseri med menneskelige ressurser at NAV trenger så vanvittig lang behandlingstid. Tenk om jeg kunne hatt mer enn kr 20 på min konto nå. Tenk om jeg kunne ha sluppet å snike på bussen for å komme meg til Frelsesarmeens matutdeling, eller enda bedre: kjøpt min egen mat på butikken, som et normalt menneske.

Tenk om jeg kunne bidratt til verdiskapning, jeg også.

Men det er ikke meg forunt, for jeg lever på NAVs nåde, og venteværelset deres begynner å bli nokså trangt og kvelende. Er det sånn at mitt bidrag ikke er ønsket i Norge? Hvorfor må jeg straffes så hardt når alt jeg har gjort er å bli ufør av oppvekst- og arbeidsmiljø? Jeg synes det er så råflott at jeg skal sitte her og vente, istedenfor å bidra. Har vi virkelig råd til å ha et så sinnssykt tungrodd hjelpeapparat? Er det på tide at NAV blir helautomatisert ved hjelp av KI? Eller er det best at de begynner med turnusordninger så de kan holde virksomheten i gang både natt og dag?