Slo varmerekorden for februar med over én grad: – Dette er ekstremt

3 hours ago 5

Lørdag ble det målt 13,4 grader på Sandnessjøen lufthavn på Stokka.

Dette er en varmerekord for februar som måler over en og en halv grad mer enn den tidligere. Forrige rekord var 11,8 grader, opplyser Meteorologisk institutt.

En så høy økning mener klimaforsker Ketil Isaksen er svært spesielt. Han peker på klimaendringer som en mulig årsak.

– Det er en meget spesiell situasjon. Som regel slås varmerekorder med noen tiendedeler, ikke med over en og en halv grad. Det er ekstremt, sier han.

Rekorden i Sandnessjøen var ikke den eneste. Det ble målt varmere enn vanlig for februar flere steder i Nord-Norge.

Trøndelag:

Åfjord målestasjon: 10,4 grader mot tidligere rekord på 10,2

Møre og Romsdal:

Svinøy fyr: 12,4 grader mot tidligere rekord på 12,1
Ona fyr: Tangering av den tidligere rekorden på 13 grader
Veiholmen: 11 grader mot tidligere rekord på 10,4

Vestland:

Modalen: 11,6 grader mot tidligere rekord på 10,4
Fedje: 10,4 grader mot tidligere rekord på 9,6
Takle: 13,4 grader mot tidligere rekord på 12,5

Skyldes klimaendringer

Ifølge klimaforskeren har det vært oftere varmerekorder nå enn tidligere.

Dette mener han kommer til å fortsette i tiden som kommer.

– Det er generelt varmt i store deler av Skandinavia, Barentsregionen og Svalbard. Det ligger godt tilredt for flere varmerekorder fremover.

Mange av stasjonene som måler temperaturene i Nordland er opptil 50 år gamle.

– Vi ser at gjennomsnittstemperaturen har steget de siste 30 til 40 årene. Det er generelt varmere nå enn tidligere, sier klimaforsker.

2024 var globalt veldig varmt, og det ser ut som at 2025 også blir et varmt år.

– For de som er glad i snø i vinter er dette synd. Februar bruker å være en av de kaldeste månedene i året. Men i år er det målt 13 grader på det høyeste, sier Isaksen.

Han forteller at selv om været er skiftende er det ikke normalt at det skal være så høye temperaturer i februar.

Temperatur i Norge siden 1900 sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020

Avvik fra normal Snittemperatur

Gå til NRKs Klimastatus

Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.

Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.

Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.

Det finnes mange hundre termometre plassert rundt i Norge. Disse leses av til faste tider og samles opp og kontrolleres av Meteorologisk institutt.

Noen steder er det tett mellom målestasjonene, andre steder er det større avstand. Ved hjelp av statistisk metode klarer meteorologene å gi målingene ulik vekt, slik at alle deler av landet får like stor betydning:

Landet er delt inn i ruter på 1*1 kilometer og meteorologene regner deretter ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til ett tall for hele landet, for et fylke, for en måned eller for et helt år.

Været fremover

Utover uka skal det milde været fortsette. Men med en gradvis nedgang i temperatur mener statsmeteorolog Ingvild Villa.

– For Nordlands del blir det litt kjøligere, men fortsatt ganske godt på pluss -sida. Mens i Finnmark vil det utover uka gå over til minusgrader noen steder. Men det er fortsatt varmt for årstida

Syv grader og vårlig på Jennestad, Vesterålen.

Selv om det er vårtemperatur mener både statsmeteorolog Villa og klimaforsker Isaksen at våren ikke er her enda.

– Spesielt i Finnmark utover uka vil det i større grad gå over til minusgrader enkelte steder. Det er fortsatt varmt for årstida, men med en litt nedgående tendens i temperaturen, forteller Villa.

– Hva med Nordland, blir det kaldere her også?

– Ja, det blir kaldere i hele Nord -Norge, egentlig. Der er en litt sånn nedadgående trend, men den er nok større i Finnmark enn i Nordland, sier Villa.

– Det blir litt kjøligere nå de neste dagene. Onsdag og torsdag tar lavtrykksaktiviteten seg opp igjen og da kommer det litt mildere luftmasser igjen, spesielt inn mot Nordland.

Klimaforskeren forteller at mars og april kan potensielt bli kalde måneder.

– Det er fortsatt mulighet for snø i påsken selv om den er sen i år. Selv om dagene kan føles varme kan nettene være nok kald til å holde på snø.

Derfor blir Europa varmere
Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.
Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.
Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.
AP
Så mye varmere har det blitt
Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.
Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.
AP
Hver grad teller
Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.
Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.
Men nå skjer det noe.
AP
Finnes det håp?
Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.
Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.