Slik treffer renteøkningen

Ifølge privatøkonom Hallgeir Kvadsheim kan renteøkningen både være gode og dårlige nyheter for unge.

– Sentralbankens mål med renteøkningen er å bremse prisstigningen. Hvis dette funker, er det positivt for de unge, sier Kvadsheim.

– Blir litt nervøs

Ute i sola på Blindern i Oslo sitter tre blide studenter og spiser. Linn Steive blir fort alvorlig når hun skal svare på hva renteøkningen betyr for henne.

– Jeg blir litt nervøs. Jeg har nettopp tatt opp boliglån, og dette vil mest sannsynlig gjøre lånet dyrere.

– Hvordan påvirker det deg?

– Det må bli mer økonomisk planlegging for det blir mindre å rutte med hver måned, sier 26-åringen som studerer til doktorgrad i kreftbiologi.

Utleier avgjør

Sidemann Bastian Krohg gjør som én million nordmenn – han leier bolig.

– Det er opp til utleieren min hvordan dette blir. Om matprisene blir stabile så er det fint, men hvis utleier setter opp prisen så blir kostnadene høyere uansett, sier han.

– Hva gjør det med deg?

– Jeg er ikke superstressa, jeg må bare se an, sier Krohg.

Ifølge 27-åringen som tar doktorgrad i robotikk har han enkle regler for økonomien:

– Det er alltid greit å ha en buffer og ikke leve over evne. Ikke ta ferie når du ikke har råd til det. Da går det, på en måte.

Kan ikke makse leien

Bastians tips må lyde som musikk i Hallgeir Kvadsheims ører. Hadde alle fulgt disse rådene hadde Kvadsheim ikke hatt så mye å gjøre i TV-programmet Luksusfellen.

– Den høye renta har allerede ført til økt husleie. Renteøkningen gjør at huseiere vil øke leieprisen igjen for å få det til å gå rundt, sier Kvadsheim.

Men privatøkonomen vil gjerne berolige Bastian og alle andre leietakere med at utleiere ikke kan øke leien som de vil, de må forholde seg til reglene.

– Men hvis du er helt ny på leiemarkedet risikerer du høy leie.

Inngang til boligmarkedet

Renteøkning kan også bidra til at flere leietakere blir eiere. Kvadsheim viser til at dyrere rente bremser boligprisveksten.

– For unge kan renteøkningen gjøre at de endelig kommer seg inn på boligmarkedet, påpeker Kvadsheim.

Noe som blir billigere er ferie i utlandet: Høyere rente enn andre land har styrket krona hittil i år, og vi får mer for pengene. For første gang på flere år koster en euro under 11 kroner og dollaren godt under 10 kroner nå.

– Styrka krone vil også gjøre varene vi importerer til Norge blir billigere.

Dropper større kjøp

Kvadsheim påpeker at det kan virke litt ulogisk at høyere rente skal få prisveksten ned. Den kan jo for eksempel bidra til at husleiene går opp.

Men renta stimulerer på andre måter, på den såkalte «etterspørselseffekten», påpeker Kvadsheim.

– Når vi blir mer bekymra, vil vi etterspørre færre varer, sier han.

Mange kutter ekstrautgifter som ferieturer, eller utsetter større kjøp som hytte eller båt. Da kan ikke prisene på slike goder settes mye opp.

– Ja, i teorien skal det funke å få ned inflasjonen ved å sette opp renta, men samtidig er ikke økonomi naturvitenskap – så fasiten har vi ikke, avrunder privatøkonom Kvadsheim.

I økonomisk forskning er etterspørseleffekten antatt langt sterkere enn effekten av at kostnadene øker når renta går opp. I tillegg bidrar sterkere valutakurs til at prispresset dempes. I sum skal altså renta dempe prisveksten langt fram i tid.

– Må bli mer sparsommelig

Ved bordet på Blindern sier Anna Sæther. Hun tar doktorgrad i kreftbiologi og føler seg heldig med tanke på renteøkningen.

– Samboeren og jeg er foreløpig i en trygg økonomisk situasjon og har ingen barn å tenke på, sier 28-åringen.

Hun vil bli mer sparsommelig med mat for å takle økte utgifter på bolig.

– Hvis en skal kutte ned på slike budsjetter, bør det ikke gå hardt utover noen andre. Særlig ikke barn.