Slik overlever du hetebølgen

Store deler av Frankrike stenger ned grunnet ekstrem hetebølge med temperaturer opp mot 41 grader. Hetebølgen har også rammet Spania, Portugal og en rekke andre land. Det er uvante temperaturer for norske turister.

Reiser uforberedt

En ny undersøkelse som Røde Kors har gjort viser at 28 prosent av befolkningen vurderer ekstremvær når de planlegger ferien sin. 62 prosent svarer nei, mens 10 prosent svarer at de ikke vet. 

UFORBEREDT: Thea Holten, klimarådgiver i Røde Kors ber folk om å forberede seg på hetebølger når de planlegger ferie. Foto: Stein Akre, TV 2

Det betyr at to tredjedeler av de reisende er uforberedt på hva som møter dem når hetebølgen i Europa treffer. Thea Holten som er klimarådgiver i Røde Kors tror det er for lite kunnskap om følgende av hetebølger.

– Jeg tror det er behov for mer kunnskap om hetebølger og hvordan man bør oppføre seg i varmen. Særlig fordi vi vet at med klimaendringer kommer vi til å få flere hetebølger. De varer lengre og er mer intense.

DRIKK MYE: Røde Kors oppfordrer reisende til å drikke også når man ikke er tørst. Foto: Stein Akre, TV 2

Holten oppfordrer folk som reiser sydover om å ta varmen på alvor. Rådet er å senke aktivitetsnivået, holde seg i skyggen, og drikke masse vann.

– Drikk vann jevnt og trutt gjennom hele dagen. Drikk mer enn du tror, også når du ikke er tørst.

Heteslag

Hetebølger har to kritiske temperaturer man bør merke seg. Det forteller Anette Hylen Ranhoff som er forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI).

– Når temperaturen stiger til over 30 grader så begynner det å bli helsefarlig og man må gjøre tiltak. Når temperaturen stiger over vår egen kroppstemperatur kan det bli det direkte farlig. Da får vi feber og det er alvorlig. 

Når gradestokken viser mer enn 37 grader klarer ikke kroppen å kjøle seg ned på naturlig vis.  Ekstrem varme kan i verste fall føre til at man blir overopphetet, får heteslag eller blir dehydrert.

– Heteslag kan være en livstruende tilstand når kroppstemperaturen blir over 40 grader. Overoppheting, som er mindre alvorlig enn heteslag, har mange av de samme symptomene, sier Ranhoff.

SENKE AMBISJONENE; Anette Hylen Ranhoff, seniorforsker ved FHI, mener det beste rådet er å ikke overvurdere egne evner i varmen. Foto: Privat

Når kroppen er dehydrert, har den forsøkt å kjøle ned kroppen ved svette og fordampning, uten å bli kompensert med nok drikke. I verste fall kan dette gi lavt blodtrykk, nyresvikt og økt belastning på hjertet. Ekstrem varme flere dager på rad gjør det verre. 

Bra å svette 

Når kroppen blir varm, har den to umiddelbare reaksjoner. Den begynner å svette og blodårene utvider seg. Derfor kan et godt tiltak være å ta en lunken dusj forteller Ranhoff.

– Dersom man dusjer i kaldt vann, så vil blodårene trekke seg sammen. Da motvirker man kroppens naturlige mekanismer. Det er bedre å ta en lunken dusj. Man kan også legge våte håndklær rett på kroppen. Det har også god effekt.

Ranhoff minner om at det er bra å svette fordi det er kroppens mest effektive måte å kjøle seg ned på. Men når man svetter mye er det viktig å tilføre kroppen vann og salter.

– Normalt skal man drikke minst 1–2 liter vann om dagen. I varmen bør man doble dette. Og så må mann erstatte alle saltene man svetter ut. Potetgull og spekeskinke er smart mat i varmen.

Utsette ferien?

Barn og eldre er mer utsatte for varme fordi de har redusert evne til å kontrollere egen kroppsvarme.

– Noen personer er mer utsatte enn andre når en hetebølge inntreffer. Særlig bør eldre mennesker og personer med svekket helse og kroniske sykdommer som hjerte -og karsykdommer vurdere å holde seg hjemme ved en hetebølge, mener Ranhoff. 

For alle andre som skal på ferie er det viktig å være oppmerksom på farevarslene, og aktivt forebygge dem.

– Mitt viktigste råd er å ikke overvurdere seg selv. Ta det med ro og finn deg er svalt sted der du kan slappe av.