Slik herjer «ekstremværet» Jakob på Vestlandet: – Nå er det i gang

3 weeks ago 16

Flere kommuner har satt krisestab i forkant av ekstremværet «Jakob».

Fra klokken 05.00 gjelder rødt farevarsel for jord- og flomskredfare for deler av Vestland, Møre og Romsdal samt Rogaland.

I tillegg er det rødt farevarsel for nedbør for midtre og indre strøk av Vestland, mens Rogaland og Møre og Romsdal har oransje farevarsel for nedbør i morgentimene.

– Per klokken 05.00, er det Bergen som har fått det mest nedbør, sier meteorolog Helland Soldal til NRK og leser opp tallene:

– Siden midnatt har det kommet 26,9 ml nedbør på i sentrum av Bergen, på Florida. Gullfjellet har fått 27 ml nedbør.

– Vurder om du må reise

Meteorologen ber alle om å følge med på varsom.no for videre oppdatering om farevarsler, samt informasjon fra lokale myndigheter og beredskapsmyndigheter.

I tillegg bør man selv vurdere situasjonen, påpeker Helland Soldal:

– Vær oppmerksom på at det flere steder kan være overvann på veiene. Ta en vurdering på om du i det hele tatt må ut av døren og reise.

Varmare, våtare og villare
Klimaendringane har allereie endra kor, kor ofte og kor kraftig verda opplever flaum, og kan føre til fleire og meir alvorlege skred, ifølge FNs klimapanel.
Det er blant anna fordi Europa og andre delar av verda har opplevd mykje ekstremnedbør dei siste åra. Menneskeskapte klimaendringar aukar allereie sjansen for at regnet blir så ekstremt.
Lars Tore Endresen / NRK
Kva har skjedd så langt?
Når temperaturen aukar, fordampar det meir vatn, og atmosfæren kan halde på meir vatn. Det gjer at nedbøren blir meir konsentrert og intens, ifølge klimapanelet.
Dei seier at vårflaumane kjem tidlegare enn før, og at flaumar kjem oftare og kraftigare enn tidlegare mange stader i verda.
Statens Vegvesen
Kva veit vi om jordskred?
Auka nedbør og smelting av snø og isbrear kan også auke faren for jordskred, særleg i bratte fjellområde.
I tillegg til at klimaet endrar seg, er befolkningsvekst og turisme også noko som gjer jordskred meir sannsynleg i framtida, fordi det blir meir press på naturen.
Kan vi gjere noko med det?
Jo mindre klimagassar verda slepp ut dei neste åra, jo mindre oppvarming får vi. Då vil også faren for ekstremvêr knytt til vatn auke mindre.
I tillegg finst det tiltak som varslingssystem og betre planlegging av infrastruktur, som kan avgrense dei verste skadane.
Landa i verda har lova å prøve å avgrense oppvarminga til 1,5 grader. Med dagens politikk ligg vi an til 2,8 graders oppvarming, ifølge UNEP.