2 weeks ago
25
Den fargerike kista du ser på bildet er laget av trefiber. Mannen som visste han skulle dø, kjøpte inn kista og tok den med hjem til barnebarna som malte motiver fra livet sammen med sin bestefar.
– Det er en fin anledning til å snakke om døden, bearbeide og forberede sorgen, sier Pia Cyrén i det alternative begravelsesbyrået Den siste reisen.
– Vakker
Det var nettopp Cyrén som utfordret Nikolai Winge til en annerledes sorgreise da hans pappa Stein Winge (83) døde i februar.
Den kjente skuespilleren og teaterregissøren fikk en helt spesiell siste reise i form en grafisk kunstkiste i trefiber. Det var en siste personlig hyllest fra sønn til far.
– Jeg trodde ikke i min villeste fantasi at den skulle bli så vakker, sier Nikolai Winge.
Farens dødsfall og den spesialdesignede kista ble startskuddet for en forretningsidé som handler om fremtidens begravelsesløsninger gjennom kister med personlige minner.
– Det er en kisterevolusjon på gang i Norge. Vi letter nå på en flik av urgamle tradisjoner og prøver å gi begravelsene nytt liv, sier Eirik Botten Nicolaysen og Nikolai Winge i Eternal Embrace.
Kistene er laget av resirkulert trefiber og reduserer CO₂-utslippet med 94 prosent sammenlignet med tradisjonelle trekister.
– Disse kistene tilbyr en unik mulighet til å skreddersy personlige gravferder samtidig som karbonavtrykket reduseres drastisk. Vi tror bærekraft blir viktig for begravelsesbransjen også, mener Botten Nicolaysen.
Ifølge produsenten Orbit Norge tåler disse kistene en vekt på 150 kilo.
Sorgterapi
Han og Nikolai Winge ønsker at folk i større grad skal forme sin egen begravelse gjennom blant annet å designe kistene sine.
– Vi mener dette bringer liv og farge inn i døden. Det er terapi i sorgprosessen å lage en helt personlig kiste, sier Botten Nicolaisen.
I prinsippet kan du få designet kista di med akkurat det du og dine pårørende ønsker:
Kunst, fotografier, lagbilde av ditt favorittfoballlag, tegninger, avtrykk av barn og barnebarns håndflate. Bare fantasien setter grensene.
– Men det må følge etiske regler og ikke være støtende slik at folk settes i forlegenhet, understreker han.
Cyrén hos Den siste reisen er begeistret for muligheten til å spesialdesigne kister.
– De nye kistene laget av trefiber er banebrytende vakre og åpner for nye tradisjoner for folk flest. Folk vil kanskje assosiere dette med papp og at det er billig. Det er feil. Dette er både verdig og miljøvennlig, sier Cyrén.
QR-kode på støtten
I Oslo har tidligere Høyre-ordfører Fabian Stang og partneren Knut Egil Vedvik også jobbet frem digitale nyheter i gravferdsbransjen.
– Vi tilbyr en ny generasjon gravstøtter i kompositt og stål, som er lettere å håndtere. Som en del av konseptet kommer vi i løpet av kort tid å tilby QR-kode på støtten, forteller Stang.
Skanner du koden med mobilen din, kan du få opp en film, lese om avdøde eller annet relevant innhold knyttet til gravsteinen.
– Tanken bak er å ta vare på minnene på en langsiktig måte og gjøre den lett tilgjengelig for de som er på kirkegården, forteller Fabian Stang i Svaj.
Pia Cyrén brenner for at avdøde skal få større plass i begravelsene.
– Jeg tror folk heller ønsker seg livssynsåpne seremonier enn den tradisjonelle liturgien til Den norske kirke der avdøde blir tilgodesett med ti minutter i en kort tale, mener Cyrén.
– Hvor mange velger nå designede pappkister?
– Ikke mange nok. Folk har ikke fått øynene opp for alternative løsninger. Det blir en tilvenningsprosess. Men jeg er helt sikker på at det kommer, sier Pia Cyrén.
– Eier ikke døden
Hun tror Den norske kirke ikke er helt klar for denne revolusjonen.
– Jeg tror det bidrar til at kirken taper terreng i det norske samfunn og at stadig flere melder seg ut. Men kirken eier ikke døden. Folk vil finne andre arenaer hvis det ikke blir endringer, mener begravelsesbyråagenten.
Avdelingsdirektør Jan Christian Kielland i Kirkerådet mener at Den norske kirke er mer fleksibel enn folk flest tror.
– Vi er opptatt av at folk skal være med å bidra til både utsmykning av kirkerommet, valg av musikk og bidra i minneord. Vi lever i et mangfoldig samfunn, og kirken eier ikke døden. Men vi har et godt budskap vi ønsker å dele, sier Kielland.
Og det blir endringer. Den norske kirke har nå satt i gang en revisjon av gravferdsliturgien.
– Flere tar til orde for en oppmykning, men jeg kan ikke forskuttere hvilke endringer det blir. Men spørreundersøkelser viser et ønske om mer personlige gravferder som avspeiler avdøde. Musikk er viktig for det personlige preget, opplyser avdelingsdirektør Kielland.
– Må dere endre liturgien for å unngå medlemsflukt?
– Vi må innse at i hvilken grad vår seremoni er fleksibel har konsekvenser for hvor mange som velger den. Men oppslutningen i seg selv kan ikke avgjøre hvordan en kirkelig seremoni skal være, sier Kielland.
Han synes det er flott med kister laget av trefiber.
– Kirken har engasjement for skaperverket. Reduksjon av utslipp er positivt. Egenutsmykningen gir også rom for medvirkning i sorgen, og det er fullt mulig hos oss, sier Kielland.
– Men hva med QR-kode på gravstøtten?
– Det har vi ingen formening om, svarer Kielland.
English (US)