Slik får barnet ditt en førsteklasses skolestart

Du husker kanskje kriblingen i magen, en undrende nysgjerrighet og ikke minst grugledingen du selv kjente på, da du hadde din første skoledag.

Men det er jo så lenge siden.

Hvordan skal du hjelpe ditt barn til denne overgangen fra barnehage til skole?

Frykt ikke!

Vi har snakket med ekspertene.

Både med de virkelige ekspertene, og med én stor ekspert (trykk her om du vil lese den store ekspertens råd først).

• Kronikk: Det er på høy tid at barnas behov settes foran systemets krav

Små eksperter med fersk erfaring

På Skotterud skole i Eidskog traff vi andre-, tredje- og fjerdeklassinger som selv har gått gjennom livets første skoledag for ikke altfor lenge siden.

Og tro oss – dette er råd verdt å lytte til:

Ikke slå!

– Det er viktig å ikke slå, påpeker Oda Breili Taugbøl.

For ikke altfor lenge siden var hun selv en fersk førsteklassing. Nå tar hun steget opp i andre klasse, men hun husker fortsatt hva som er viktig for en førsteklassing.

Den kommende andreklassingen får støtte fra Lydia Alise Stangnes-Aven, som skal begynne i tredje.

– Det man må huske på, som er veldig, veldig, veldig viktig, det er å ikke dytte, og ikke ha slåsskamplek.

Skaff deg venner

Alle vi snakker med trekker frem hvor viktig det er å ha venner. Enten det er noen man kjenner fra før av, eller noen man treffer for første gang på skolen.

– Før de faktisk kan leke, kjenner de ingen, og da må de få seg venner, mener Livia Othilie Stangnes-Aven.

For, som den kommende tredjeklassingen påpeker:

– Hvis man ikke har venner, da må man leke med seg sjøl, og det er veldig vanskelig.

Hør på voksne

Veteranen Oskar Breili Taugbøl (snart fjerdeklassing) trekker frem viktigheten av å høre på de voksne, og ikke minst på hva de sier.

– For ellers blir det litt vanskelig å få med seg hva de sier, og sånn.

Skolen er ikke skummel

Samtlige unge eksperter NRK snakker med sier det er helt naturlig å gruglede seg. Men det varer ikke lenge, skjønt de har ulike meninger om når gruingen og det skumle går over i glede.

– Jeg syns det var litt skummelt. Men det ble faktisk ganske gøy første dagen, sier fjerdeklassingen.

Men for Lydia Alise Stangnes-Aven, gikk det ikke så fort. For henne var de voksne skumle første dagen.

– Men etter hvert så blir de til litt hyggelige, da. De blir jo hyggelige, sier hun, og understreker overbevisende:

– De er veldig, veldig, veldig hyggelige.

Overgangen fra barnehage til skole er stor, påpeker Kristin K. Due Bergseth.

Hun forsker på overgangen fra barnehage til skole i doktoravhandlingen sin, og har skrevet en artikkel om barns erfaringer med læring gjennom denne overgangen, fra barnehage til skole.

I barnehagen skjer læring stort sett på barnets premisser. Læringsaktiviteten starter hos barnet, og utvides med utgangspunkt i barnets nysgjerrighet der og da.

På skolen er strukturene mer fastlagt, der det er læreren som styrer hva som skjer når.

Barn er ulike, og ikke alle håndterer den nye hverdagen like godt.

Lytt til barnet

Det er foreldre som kjenner sitt eget barn best. Snakk med barnet både før og etter skolestart.

– Bli kjent med hva de gleder seg til, hva de gruer seg til.

Og ikke glem at barnet har lov til å være trist.

– Det er på en måte forventet at de skal være skolebarn med en gang de har begynt på skolen.

Ha en åpen dialog om hvordan de opplever den nye tilværelsen uten å grave seg ned i at det er vanskelig, oppfordrer Bergseth.

• Norske barn leser dårligere enn før – nå har 80 kommuner interessert seg for et nytt prosjekt som skal snu trenden

God dialog med skolen

Sørg for et godt samarbeid med skolen.

Informasjon som barnet selv synes er viktig, må videreformidles til skolen, sier Bergseth. Og det er foreldrenes ansvar.

– En åpen, ærlig og god dialog, både med barn og med skolen, er viktig.

Det handler ikke nødvendigvis om spesialoppfølging, men det å minne om å gi elevene rom til å være ulike.

Utnytt barnets styrker

Som forelder kan du være en støtte til både lærer og barn når det gjelder å finne balansen mellom å utfordre og øve opp ferdigheter, samtidig som utfordringene ikke blir så store at barna mister selvtillit.

– La barna få spille på hvem de er, hva de interesserer seg for, og hva de er gode på, for barna er ofte veldig gode på veldig mye.

Med andre ord – synes barnet skole og lekser er trått – finn det ditt barn er god på, og interessert i.

Bruk denne interessen til å motivere til læring, slik at for eksempel lese- og skrivegleden ikke kveles.

– Man kan jobbe med bokstaver til ulike fotballspillere om det er fotball de er opptatt av, eller hesteraser om det er det.

God skolestart til både store og små! 🌞