Slik er grunnlaget for bøndenes inntekt

Denne våren har det vært ekstra fokus på bøndenes inntekt og hvor mye de jobber. Det har blant annet vært mye snakk om å tette inntektsgapet opp mot gjennomsnittsinntekten i Norge.

• Den siste tiden har vært preget av uro blant bøndene. Her kan du lese mer om grunnen til det.

Fredag starter vårens «lønnsforhandling» for bøndene, da går nemlig startskuddet for jordbruksoppgjøret. Det er en forhandling som pågår mellom bondeorganisasjonene og Staten.

Men - hvor kommer egentlig bønders inntekt fra?

Seniorrådgiver i Nibio, Lars Johan Rustad, mener at utgangspunktet for bøndenes inntekt er ganske enkel.

– Bøndene får i hovedsak inntektene sine fra to kilder. Salg i markedet på den ene siden, og tilskudd fra staten på den andre, forklarer han.

Bøndene er selvstendig næringsdrivende, noe som vil si at de tjener pengene sine selv, og ikke får utbetalt noen form for lønn.

De får tilskudd fra staten for å kunne leve av å produsere mat uten at den blir altfor dyr i butikken. De fleste andre land i verden gir tilskudd til landbruket.

Årlige forhandlinger

Hver vår, på denne tiden forhandler bøndenes organisasjoner og staten om hvordan statens støtte til landbruket skal være det kommende året.

Dette er en hard kamp fordi bøndene vil få mest mulig støtte, mens regjeringen må prioritere støtten til landbruket opp mot mange andre prioriteringer.

– Tilskudd fra staten er en viktig del av inntekten for mange bønder, sier Rustad.

Stor variasjon fra bonde til bonde

Det varierer mye mellom ulike produksjoner hvor avhengig de er av tilskudd. For eksempel er verden ganske annerledes for en kyllingprodusent enn for en melkeprodusent.

I tillegg er det mange andre faktorer som spiller inn, blant størrelsen på produksjonen, og hvor lenge det er siden bonden tok opp lån i forbindelse med gårdsdriften.

På grunn av at de ulike produksjonsformene er så ulike skal vi se nærmere på hvordan økonomien er for et lite knippe av de ulike produksjonsvariantene.

1 Sauebonde

Frode Rudland er sauebonde på Eina i Vestre Toten. Han forteller at det er vanskelig å leve av sau.

Han er leder for Norsk sau og Geit Oppland og har 85 sauer han forer opp over vinteren, og slipper 240 sau på beite om sommeren.

– Økonomien i sauenæringen er i dag svakest av næringene i landbruket. Dette er en utfordring da beitebasert kjøttproduksjon er de næringene som har høyest norskandel av foret, sier Rudland.

Dette skyldes at sauene er på beite store deler av året.

Rudland er som de aller fleste andre sauebønder avhengig av annen jobb ved siden av sauedriften.

Han forteller videre at hans inntekt i fjor etter utgifter var hundretusen kroner.

– Mye av inntjeningen går med til driftskostnader, deriblant arbeidskraft tar mye av inntjeningen, sier sauebonden.

– På grunn av driveplikten må jeg ha drift på gården. For min del er sauedrift det eneste reelle alternativet, fortsetter han.

Tilskudd fra staten er viktig

Rudland forteller at de fleste sauebønder får omtrent 60 prosent av inntjeningen gjennom tilskudd fra staten.

– Vi tar ut veldig lite av inntekten vår fra markedet. Dette har sammenheng med at det er ganske små dyr, selv om man leverer hundre sau til slakt blir det ikke mye overskudd av det, forklarer han.

Det hjelper heller ikke å øke produksjonen.

– Dersom man øker volumet i produksjonen vil det kreve mer arbeidskraft, noe som langt på vei vil spise opp inntjeningen, forklarer Rudland.

Rimelig å starte opp

Det er likevel flere fordeler med sauenæringen.

– Det er veldig billig å starte opp, blant annet på grunn av at det koster veldig lite å starte opp med sauer, dyrene koster for eksempel en tiendedel av det et storfe koster, sier Rudland.

Det tror opplandslederen for Norsk Sau og Geit medfører at folk fortsatt er villige til å drive med sauehold.

– For mange er sau det eneste alternativet for å holde ved like driveplikten, konstaterer bonden.

2 Melkebonden

Melkebonden Anders Bergseth holder til på Sør-Fron og produserer omtrent 300 000 liter melk i året.

Han forteller at det ikke er særlig inntektsbringende å drive med melkeproduksjon.

– Etter foreløpige regnskapstall så tjente jeg 110 kroner timen på gårdsdrifta i 2023, når jeg går ut ifra min produksjon på cirka 2 årsverk, forklarer melkebonden.

Bergseth forteller at tilskuddet utgjør omtrent en tredjedel av gårdens totale inntekt.

– Tilskuddet er helt avgjørende for at økonomien går rundt, sier han.

Ikke nødvendigvis bedre med større produksjon

Bergseth forklarer at en oppskalering av produksjonen ikke nødvendigvis gir økte inntekter til bonden.

– Det kommer helt an på eget ressursgrunnlag og hvilke muligheter man har for å leie jord. Dersom man må leie jord langt fra gården gir det økte arbeids og transport kostnader som fort er større enn gevinsten ved å øke produksjonen, forklarer han.

Bergseth er usikker med tanke på fremtiden i melkeproduksjonen.

– Vi er helt avhengige av at økonomien bedrer seg radikalt, sier han.

– Jeg har en annen jobb ved siden av så jeg klarer meg bra, men jeg er betenkt på hvor lenge jeg skal satse på melkeproduksjon. Slik det er nå er jeg avhengig av dugnad fra spreke foreldre og samboer, fortsetter bonden.

3 Potetbonden

Lars Magne Rustad er potetbonde, tilhørende i gran på Hadeland. Han leverer 80 tonn potet i året.

– Jeg får omtrent 80 øre per potet i støtte gjennom jordbruksoppgjøret og det går opp i opp med jordleie. Gjennom butikk får jeg også noe, men langt ifra nok til å tjene inn driftskostnadene, mener bonden.

Han er ikke sikker på hvor mange prosent av inntekten som kommer fra tilskudd, men opplyser at det er over halvparten.

Det sier Rustad til tross for at han har lav gjeld.

– Egentlig er jeg heldig fordi det er lenge siden jeg investerte. Jeg har en gjeld på 3 millioner kroner, dersom man skal investere i potetproduksjon i dag, må man muligens ut med 12 millioner.

Rustad sin potetplukker er 19 år gammel og han tror han må kjøpe ny maskin.

– En ny potetplukker koster rundt 20 millioner i dag, sier potetbonden.

Mye penger er bundet

En utfordring Lars Magne Rustad deler med mange andre bønder er at mye av det de har i lån er bundet opp i maskiner og utstyr som de er avhengig av til driften.

– Potetplukkeren min er verdt rundt 1 million og jeg har driftsbygninger til et par millioner. Totalt har jeg nok eiendeler til 4 millioner, anslår bonden.

En annen kostnad er potetfrø.

– Nå har jeg kjøpte inn potetfrø, det tar omtrent tre år før jeg tjener inn det igjen, forklarer Rustad.

4 Kyllingbonde

Situasjonen er totalt annerledes for kyllingbønder, de er langt mindre avhengig av tilskudd.

Grunnen til at de er mindre avhengig av tilskudd, enn eksempelvis sauebønder, er at kyllingprodusenter produserer langt flere kilo kjøtt i året.

– Det eneste tilskuddet vi får er et avløsertilskudd, vi får ikke noe tilskudd til driften utover dette, forklarer kyllingbonde Rune Aas.

Han holder til i Brumunddal og leverer rundt 280.000 kylling i året.

Han forklarer at han antar å sitte igjen med i overkant av 8 kroner per kylling. Av 8 kroner går 6 av dem til banken til renter og avdrag, forklarer kyllingbonden.

– Det blir igjen 2 kroner per kylling til meg og kona, sier Aas.

– Har man lite gjeld, kan en sitte igjen med en grei inntekt for jobben i kyllinghuset, konstaterer han.

Lite rom for investeringer

Kyllingproduksjonen har likevel den samme utfordringen som landbruket for øvrig.

– Vi har lite rom til overs for å investere dersom det blir behov for det. En eventuell investering er kostbar, og jeg vet om mange bønder som har fått tilbud om utvidelse av produksjonen, men ikke gjør det fordi det koster for mye, sier Rune Aas.

Han forklarer at byggekostnadene har økt kraftig de siste årene. Et nytt kyllinghus kan koste opp mot 20 millioner kroner.

– Derfor er det mange som ikke ønsker å bygge nye kyllinghus for tiden, forklarer, bonden.