Slik brukte matkjedene prisene for å «snakke sammen»

I årevis sendte matbutikkene prisjegere i hverandres butikker. De skannet prisene, og sendte massive mengder prisinformasjon sentralt til matkjedene.

Slik kunne kjedene følge med på hverandres prising hver dag. I forrige uke la tilsynet vekt på dette ga mindre motivasjon for å senke prisene, fordi konkurrenten straks kunne følge etter. Fordelen av å være billigst varte kun noen timer.

Men tilsynet fortalte også at kjedene «snakket sammen» med prissettingen på utvalgte produkter. Slik kunne kjedene fortelle hverandre at prisene skulle økes, ifølge tilsynet.

– Personer i kjedene med ansvar for å sette priser har internt omtalt prisøkninger som å sende signaler, eller å respondere på signaler fra konkurrentene om ønsker om ytterligere prisøkninger, sier Magnus Friis Reitan, nestleder ved avdeling for mat i Konkurransetilsynet.

Tilsynet sitter blant annet på store mengder e-poster sendt internt i kjedene som kan dokumentere at slike signaler ble sendt.

– Det ble også omtalt som å «snakke sammen», uttalte Reitan på pressekonferansen i forrige uke.

Det er ulovlig for konkurrenter å samarbeide om å sette opp prisene. I forrige uke fikk dagligvaregigantene gebyr på til sammen 4,9 milliarder kroner for det tilsynet mener er ulovlig prissamarbeid.

Alle kjedene sier at de ikke har brutt loven, vil klage på vedtaket.

– Vi har bevis

Da konkurrentene satte opp prisen, for eksempel på en type såpe, ble det omtalt i e-poster som et signal. Det ble tolket som at konkurrenten kunne tenke seg å øke prisen på flere varer, for eksempel en hel kategori med såpe.

– Vi har bevis på at kjedene har brukt prisøkninger på enkeltprodukter for å signalisere at de ønsker å øke prisen på flere produkter. Det er raske informasjonsstrømmer frem og tilbake, ved hjelp av prisjegerne, sier Reitan i Konkurransetilsynet.

I e-postene diskuterer kjedene blant annet hvordan de skal svare på konkurrentens signaler, ifølge tilsynet.

– Når det fanges opp at prisene er økt på en type produkt, kan kjedene respondere raskt hvis det er av interesse å følge opp, forteller Reitan.

Eksperter skeptiske

NRK har snakket med flere eksperter. De er skeptisk til gebyret, og etterlyser mer dokumentasjon fra tilsynet på at ulovlig samarbeid faktisk foregikk.

– Så langt har vi ikke sett noen «smoking gun» i det materialet som så langt er presentert for offentligheten, sier NHH-professor Tor Wallin Andreassen..

– Det Konkurransetilsynet har lagt frem av dokumentasjon på virkninger fremstår litt tynt, sier UiO-professor i konkurranserett, Erling Hjelmeng.

Tidligere har han hatt oppdrag for Norgesgruppen, men har ingen betalte jobber nå for Kiwi-eieren.

Hittil er det kun matkjedene som har fått rapporten på over 500 sider. Tilsynet er klare på at det har vært et reelt prissamarbeid.

– Vi vil publisere en offentlig versjon av vedtaket så snart den versjonen er klar, sier Reitan.

Foreløpig har tilsynet kun vist noen utdrag fra e-poster der prisøkninger diskuteres.

– Vedtaket må først gjennomgås for å fjerne forretningshemmeligheter, forklarer Reitan.

Ber matbutikkene slutte med prisjegere

Fordi tilsynet mener innsamlingen av priser i matkjedene har bremset konkurransen, krever de at kjedene slutter med prisjegere i omfanget som har vært.

Men Hjelmeng mener tilsynet ikke kan tvinge kjedene til å slutte.

– Det finnes ingen hjemmel for å forby prisjegerne. Selv om tilsynet har sagt at ordningen bør opphøre, kan de ikke gripe inn dersom dagligvarekjedene fortsetter som før, sier Hjelmeng.

Men tilsynet er helt uenig i tolkningen til Hjelmeng.

– Vi har absolutt mulighet til å pålegge dem å fjerne ordningen, sier Reitan i Konkurransetilsynet. Han viser til § 12 i Konkurranseloven. Paragrafen viser til at tilsynet kan gi pålegg om at en ordning må opphøre, hvis ordningen skader konkurransen.

– Algoritmene bestemmer

Selv om prisjegerne skulle forsvinne, tror ekspertene det er vanskelig å stoppe den raske utvekslingen av prisinformasjon mellom konkurrentene.

– Dagens teknologi med digital prissetting og tilgang på data om våre handlemønstre kjøres gjennom algoritmer. Det gjør at kjedene vil følge hverandre tett og følge konkurrentene når de finner det opportunt, sier Andreassen.