Skylder oljeprisfall på Kina-frykt: Aker BP og Equinor dras ned

Oljeaksjer som Aker BP og Equinor har fulgt oljeprisen nedover. SEB peker på bekymringer for Kinas etterspørsel. – Dype bekymringer vedvarer.

Dette er det Aker BP-drevne feltet Valhall. Etter en periode med oljepriser på rundt 80 dollar fatet har prisen dabbet av til rundt 72 dollar fatet. Den siste uken har Aker BP og flere andre oljeaksjer falt mye. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Den siste drøye uken har både oljeprisen og flere av de store oljeaksjene på Oslo Børs falt.

Oljeprisen har ligget på årets svakeste nivåer de siste dagene. Etter å ha vært helt oppe i rundt 90 dollar fatet tidligere i år, blir nordsjøoljen Brent handlet til 71,5 dollar fatet ved inngangen til helgen.

Det er forventninger om svak etterspørsel som gir markedet frysninger, ifølge et notat fra råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB.

«Denne seneste nedgangen har i stor grad vært drevet av bekymringer om svak etterspørsel», skriver Hvalbye.

Råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB. Foto: SEB

Det hjalp ikke at produsentlandene i Opec denne uken sa at de har bestemt seg for å utsette planlagte produksjonsøkninger med to måneder. Markedet er bekymret for etterspørselen, særlig fra Kina, påpeker SEB-analytikeren.

«Dype bekymringer vedvarer, spesielt når det gjelder Kina, som typisk står for 40 prosent av den årlige etterspørselsveksten».

Disse faller mest

Fallet i oljeaksjer den siste uken har særlig rammet Aker BP og Equinor, og i tillegg Bluenord som er aktivt på dansk sokkel.

Selskaper som Vår Energi og DNO kan derimot fortsatt vise til oppgang i aksjekursen i år.

Nedgangen for Equinor og Aker BP er noe mindre hvis man også regner med utbetaling av utbytter.

Slik har noen av oljeaksjene på Oslo Børs utviklet seg, ifølge Infront:

• Equinor: ned over 16 prosent i år (ned 9 prosent justert for utbytte)
• Aker BP: ned 22 prosent i år (ned 16 prosent justert for utbytte)
• Vår Energi: opp fire prosent i år (opp 15 prosent medregnet utbytte)
• DNO: opp om lag 11 prosent i år (opp 20 prosent medregnet utbytte)
• Bluenord: ned 10 prosent i år

Høye priser og produksjonsvekst

De siste årene har oljeselskapene kunnet glede seg over høye priser på både gass og olje, blant annet drevet av gasskutt fra Russland og andre effekter knyttet til landets invasjon av Ukraina.

I tillegg har produksjonen på norsk sokkel økt hvert år siden 2020.

Produksjonen på sokkelen ventes nå å toppe seg i 2025. Deretter venter Sokkeldirektoratet at den samlede produksjonen vil falle betydelig frem mot 2050.

Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik har etterlyst mer leting på sokkelen for å sikre stabil aktivitet i næringen. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Equinor ønsker å motvirke fallet, og har varslet investeringer på 60–70 milliarder årlig på sokkelen de neste ti årene. Målet er produksjon på 1,2 millioner fat oljeekvivalenter per dag i 2035, som er noe under dagens nivå.

Aker BP bygger for tiden ut en rekke prosjekter på sokkelen, men har etterlyst mer leting. Det kan fort bli en brems for leverandørindustrien hvis ikke det kommer flere prosjekter, advarte selskapet under oljemessen ONS i august.

Venter oljeprisfall i 2025

SEB la denne uken frem oppdaterte anslag for olje- og gassprisene. De forventer at oljeprisen blir lavere i 2025 enn i år, med et anslag på 75 dollar fatet i snitt.

Årsaken til dette er at markedet vil ha et overskudd av olje på grunn av dempet etterspørsel særlig fra Kina og økt produksjon både i og utenfor Opec+Opec+en betegnelse som brukes på Saudi-Arabia og de andre Opec-landene medregnet Russland.

SEB tror Opec+ ikke lenger vil jobbe for et slags «gulv» for oljeprisen på 80 dollar fatet.

«Vi venter at Opec+ vil tolerere noe prisnedgang i bytte mot høyere volumer, noe som kan lede til økt prisvolatilitet», skriver Hvalbye.

«Markedsunderskuddet er ventet å være tilbake i 2026, noe som legger opp til at prisene kan snu oppover igjen», skriver han.

I gassmarkedet venter SEB at begrenset tilgang på flytende naturgass (LNG) i verdensmarkedet vil legge press på prisene oppover gjennom 2024 og 2025, selv om EU har mye gass på lager.

«Lettelser kommer sent i 2026, ettersom ny produksjonskapasitet blir tilgjengelig», skriver Hvalbye.