Skroter norskkrav til forskere i Norge: – Yes, yes, YES!

Regjeringen skroter norskkravet for utenlandske forskere i Norge. Det fikk nobelprisvinneren til å danse seiersdans på Gløshaugen.

Sigrun Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister, gir gode nyheter til May-Britt og Edvard Moser. Foto: Morten Antonsen

(Adresseavisen): – Det dere driver med er banebrytende, og grunnen til det er at dere leder internasjonale team. Forskningen er global, og globaliseringen er helt avgjørende om vi skal løse de store problemene. Måten dere leder internasjonale team på er fantastisk. Slik blir det nobelpriser av. Så dette ville jeg si til dere to først, skriver Adresseavisen.

Utdanningsminister Sigrun Aasland står mellom nobelprisvinnerne Edvard Moser og May-Britt Moser utenfor hovedbygningen på Gløshaugen. Sola skinner endelig over Trondheim.

Så kommer det:

Utdanningsminister Sigrun Aasland og hjerneforsker May-Britt Moser. Foto: Morten Antonsen

– Nå dropper vi norsk-kravet.

– Yes Yes YES! roper May-Britt Moser og begynner å hoppe.

Skulle kreve norskkurs

Da Senterpartiet hadde forsknings og utdanningsministeren skjerpet regjeringen reglene for krav til norskkunnskap hos vitenskapelig ansatte.

Kravet var at doktorgradsstipendiater og postdoktorer i løpet av perioden de er tilsatt skal gjennomføre 15 studiepoeng begynneropplæring i norsk språk. Ordningen skulle tre i kraft høsten 2025.

Sigrun Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister, gir gode nyheter til May-Britt og Edvard Moser. Foto: Morten Antonsen

Nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser har vært kritiske til kravet fra det ble lansert.

Nå er Moserne endelig hørt.

Fredag legger nemlig utdanningsminister Aasland frem en stortingsmelding og skrotingen av norskkravet er blant nyhetene i meldingen. I tillegg vil ministeren gjøre endringer i studiepengene «slik at vi ikke priser oss ut» og hun vil «få ned unødvendige oppholdsbarrierer».

Seiersdans for global forskning

Nyhetene fikk nobelprisvinnerne fra Trondheim til å juble hemningsløst.

– Det er de tre viktigste tingene, begynner Edvard, mens May-Britt går over fra hopping til dansing og drar med seg statsråden i en improvisert seiersdans.

– Aldeles fantastisk. Du tar tak i de tre viktigste tingene som hindrer globaliseringen av forskningen, sier Edvard til statsråden etter at dansen er unnagjort.

– Hva ville det betydd for Kavli-instituttet hvis norskkravet hadde blitt innført?

Edvard Moser. Foto: Morten Antonsen

– Det er en barriere som ville ha bremset rekrutteringen her noe enormt. Det er veldig lite attraktivt for unge forskere å komme til Norge, når Norge er det eneste landet som har et krav om at du skal mestre et språk som du sannsynligvis ikke vil kunne bruke etterpå hvis du drar ut i verden igjen. I tillegg så har det språkkravet gjort at mange føler seg uvelkomne når de får den ekstra byrden som nasjonale stipendiater ikke har. Så dette er en enorm lettelse. Det trenger vi mer enn noen gang nå.

Forskere fra 30 nasjoner

Det er 10 ledere på Kavli-institutten der Moserne driver sin hjerneforskning. Kun Moserne er norske. Instituttet har forskere fra 30 land. Kravet om å May-Britt Moser forteller at språkkravet har vært en tema på teamet hennes.

– Har det vært snakk om språkkravet på instituttet, May-Britt?

– Ja, vi har mange unge gruppeledere. og selv om Trondheim er verdens fineste plass å bo i, så veit ikke folk det før de kommer. Og hvis du da må lære norsk du kommer fra Kina eller India eller hvor de kommer fra, så er det tungt. Da velger de selvfølgelig en karriere som ikke krever at de må lære seg norsk.

Her får de nyheten som fikk nobelprisvinner May-Britt Moser til å hoppe og danse. Foto: Morten Antonsen

Aasland understreker at regjeringen fremdeles forholder seg til Hurdalsplattformen der det står at regjeringen vil «Sørgje for at norsk språk blir løfta frem i høgare utdanning og forskning».

– Selvfølgelig gjelder fortsatt til universitetene, høyskolene og alle forskningsmiljøene at det er viktig å bevare et norsk fagspråk. Men akkurat dette virkemiddelet, altså språkkravene til stipendiatene, det gir ikke tilstrekkelig språk til å være en forsker, foreleser eller underviser på norsk. Det blir bare en barriere. Så det blir et virkemiddel som ikke fungerer på et relevant problem, sier Aasland.

– Vi har et frivillig kurs i norsk nede på Kavli-instituttet som det er veldig mange som tar, sier May-Britt.

– Ville vært uklokt rett og slett

NTNU-rektor Tor Grande var også til stede og var i likhet med Moserne svært fornøyd med regjeringens snuoperasjon.

– Det er veldig fornuftig. Det som trengs, er gulrot, ikke pisk. De som ønsker å være i Norge, lærer seg faktisk språket. Det å sette opp det som er et krav, til dem som kommer til landet er uklokt rett og slett.

Trondheim 21. mars 2025 Sigrun Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister, gir gode nyheter til May-Britt og Edvard Moser. Foto: Morten Antonsen

– Har du jobbet for denne endringen også?

– Absolutt. Hver gang jeg har truffet en statsråd.

Innspill fra NTNU og Edvard og May-Britt Moser har veid tungt, fortalte ministeren under presseseansen.

Akademisk frihet under press i USA

Både Edvard og May-Britt Moser og utdanningsministeren satte endringen inn i den internasjonale verdenssituasjonen.

– Nå er vi i en forferdelig situasjon, politisk internasjonalt. Og hvem var det som var med på å redde oss i siste verdenskrig? Alan Turing, som knekte kodene og kunne forhindre katastrofe. Vi trenger forskning. Og du hjelper oss med å få det til, jubler May-Britt!

Sigrun Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister og Edvard Moser. Foto: Morten Antonsen

I pressemeldingen om stortingsmeldingen fra Aasland sier statsråden at hun vil følge opp konsekvensene av akademisk frihet under press i USA.
– Jeg er i dialog med Forskningsrådet om å opprette en ordning for å kunne tiltrekke erfarne forskere til Norge. Det vil være viktig blant annet for samarbeidsprosjekter med amerikanske forskere. I tillegg jobber regjeringen med å kartlegge behovet for lagring av data, sier Aasland.