1 day ago
1
Dokument nr. 15:2857 (2025-2026)
Innlevert: 26.05.2026
Sendt: 26.05.2026
Besvart: 01.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Spørsmål
Per-Willy Amundsen (FrP): Hvilke kriterier legger departementet til grunn ved vurdering av åremålsforlengelse for direktører i underliggende etater, og hvordan vektes forvaltningsmessig vandel – herunder håndtering av offentlige utredninger, oppfølging av personalsaker, egne reiseregninger og faktagrunnlaget statsråden benytter når opplysningsplikten overfor Stortinget skal oppfylles – i en slik vurdering?
Begrunnelse
Spørsmålet stilles på bakgrunn av en samlet situasjon ved HRS som reiser prinsipielle spørsmål om hvilke krav som stilles til ledelse av sentrale beredskapsetater.
Direktøren har hatt svært begrenset tilstedeværelse ved etatens hovedkontor i Bodø, dette stikk i strid med Stortingets vedtak. Reiseregninger er erkjent feilført, og direktøren har selv bekreftet at beløp må tilbakebetales. Ansatte i HRS har gått til offentligheten med kritikk av ledelsen. Det er formidlet varsel fra legetjenesten ved redningshelikoptrene om rollekonflikter, feilprioriteringer og manglende inkludering av fagekspertise. Det er reist spørsmål ved etatens etterlevelse av offentlighetsloven og ved praksis for offentliggjøring av medarbeiderundersøkelser med vesentlig negative funn.
Parallelt har etaten utarbeidet en offentlig utredning om redningstjenestens rolle i krise og krig som står i strid med Stortingets gjentatte vedtak om flerbrukskonseptet for redningshelikoptrene og om totalforsvaret. Regjeringen har sett seg nødt til å gripe inn for å avklare prosedyrer mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Statsråden har erkjent svakheter ved utredningens forankring, herunder at den ikke har vært gjenstand for alminnelig høring. Påstander om involvering av sentrale samarbeidspartnere er nedjustert etter at de berørte fagmiljøene offentlig avviste å ha vært involvert slik HRS hevdet. Det er også reist spørsmål ved kildegrunnlaget for sentrale påstander i utredningen.
Tilliten til etatsdirektøren er svekket fra flere hold samtidig: fra egne ansatte, fra Forsvarets fagmiljøer, og gjennom at regjeringen har måttet overstyre etatens egen faglige konklusjon.
Statsråden har ikke offentlig redegjort for hvordan denne samlede situasjonen vurderes opp mot spørsmålet om åremålsforlengelse. Stortinget har behov for å få belyst hvilke kriterier som ligger til grunn, og hvordan forvaltningsmessig vandel veies når den samme person er gjenstand for varsler, har ansvar for en utredning hvor utredningsinstruksen ikke er fulgt, og hvor opplysninger gitt Stortinget i ettertid har måttet justeres. Dersom opplysningene som tidligere er gitt Stortinget viser seg å ha vært villedende, vil det reise spørsmål om forholdet til Grunnloven § 82 og regjeringens opplysningsplikt.
Svar
Astri Aas-Hansen: Justis- og beredskapsdepartementet vurderer alltid hvem som er best kvalifisert og best egnet i forbindelse med den enkelte ansettelsesprosess som departementet har ansvaret for. Ved ansettelser av etatsledere vil normal prosess være; Vurdering av kriterier for stillingen, utarbeidelse av stillingsannonse, utlysing av stilling, gjennomgang av søkerne med gjennomgang av søknad, cv, attester mv, innkalling av de best kvalifiserte til førstegangsintervju, personlighetstester av de som anses mest aktuelle, annengangsintervju, referanseinnhenting, utarbeidelse og godkjenning av innstilling, ansettelse ev. utnevning i statsråd av den som vurderes best kvalifisert og best egnet.
Justis- og beredskapsdepartementet har fornyet åremålet til direktør for Hovedredningssentralen (HRS) for en ny seksårsperiode. Stillingen har i forkant av dette vært kunngjort og det har vært gjennomført en konkurranse i tråd med vanlig prosess for departementets ansettelser av etatsledere. Basert på en helhetlig vurdering ble nåværende direktør for HRS vurdert som den beste kandidaten.
Han har siden 2020 ledet etaten gjennom en periode med betydelig utvikling, modernisering og økt ansvar. HRS har levert på de mål og krav som har vært satt i tildelingsbrevene, og direktøren har vært viktig for å utvikle både redningstjenesten og HRS som organisasjon. HRS har også fått flere nye oppgaver de siste årene, bl.a. forvaltningen av redningshelikoptertjenesten og ansvaret for kystradiooperatørene, og departementet er fornøyd med hvordan disse følges opp. Samtidig står HRS foran krevende oppgaver, som endring fra sivil til militær operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø og videre utvikling av Bodøbasen. I den situasjonen er det viktig med en direktør som kjenner organisasjonen godt og som fortsatt er forventet å levere gode resultater fremover.
English (US)