Skriftlig spørsmål fra Erik Hager (A) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 22.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Spørsmål

Erik Hager (A): I lys av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen og et mer sammensatt trusselbilde, bør det vurderes om vilkårene for straffeansvar ved spionasje bør endres. Statsråden har varslet at Justis- og beredskapsdepartementet vurderer behovet for å utvide straffansvaret for etterretningsvirksomhet til å omfatte flere former for skadelige etterretningsvirksomhet enn de som er straffbare i dag.
Hva er status for dette arbeidet?

Begrunnelse

Svar

Astri Aas-Hansen: Innledningsvis vil jeg understreke at regjeringen tar dagens trusselbilde og den sikkerhetspolitiske situasjonen på alvor. Vi prioriterer derfor arbeidet med å sikre gode rammevilkår for PST høyt. Dette arbeidet forutsetter en helhetlig tilnærming. PST skal ha tilstrekkelige økonomiske ressurser, nødvendig bemanning og en hensiktsmessig organisering. I tillegg må vi sikre at PST har de nødvendige lovhjemlene for å møte dagens trusselbilde. Regjeringen har derfor i løpet av de siste årene allerede sørget for flere lovendringer innenfor PSTs felt, som blant annet innebærer at PST nå kan lagre åpent tilgjengelig informasjon for etterretningsformål og at det er straffbart å bidra i skadelige påvirkningsoperasjoner. I tillegg arbeider vi med å følge opp et høringsforslag om utvidelse av PSTs adgang til å bruke skjulte tvangsmidler i forebyggende saker. Arbeidet med å vurdere behovet for endringer i straffansvaret for ulovlig etterretningsvirksomhet – det som ofte kalles «spionasje» – er et eksempel på et annet sentralt pågående lovarbeid for å styrke PSTs rammevilkår.
Trusselbildet har endret seg og blitt mer komplekst etter at Stortinget vedtok dagens bestemmelser om ulovlig etterretningsvirksomhet i 2008. PST har gitt uttrykk for at regelverket i dag ikke fanger opp all etterretningsvirksomhet som kan være skadelig for Norge. Fremmed etterretning søker å skaffe seg et bredt bilde som kan utnyttes til å fremme egen stats interesser og samtidig svekke Norges og har derfor stor interesse for og utbytte av å innhente og sammenstille ulike typer informasjon, også informasjon som ikke er hemmelig. Målet kan for eksempel være å avdekke sårbarheter i det norske samfunnet som kan brukes til å planlegge eller gjennomføre sabotasje eller andre handlinger som kan skade nasjonale sikkerhet eller andre betydelige samfunnsinteresser.
Jeg tar signalene fra PST på alvor, og jeg mener at det er behov for å foreslå å utvide straffansvaret for ulovlig etterretningsvirksomhet til å omfatte andre handlinger enn dem som rammes av straffeloven i dag. Dette arbeidet pågår for fullt og er høyt prioritert i departementet. Et forslag vil bli sendt på høring så tidlig som mulig til høsten.
Samtidig må det understrekes at spørsmål om å endre lovverket på PSTs felt ofte er krevende. Det må foretas grundige avveininger. Det kan være spenninger mellom på den ene siden å utvide straffeansvaret og adgangen til å bruke skjulte tvangsmidler for å gi PST mer kraftfulle verktøy for å ivareta rikets sikkerhet, og på den andre siden ivareta andre viktige verdier som ytringsfrihet, personvern og rettssikkerhet. Norge skal være både åpent, fritt og trygt. Det er viktig at lovverket balanserer disse hensynene.