Skriftlig spørsmål fra Anette Carnarius Elseth (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 19.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Når det snakkes om ungdomskriminalitet, er samfunnets fokus som regel på de unge lovbryterne. Ofrene hører vi derimot lite eller ingenting om. Det brukes mye tid på å snakke om gjerningspersonene, og på hva som er best for de, mens det i for liten grad har vært oppmerksomhet om hvordan kriminaliteten skader andre barn.

Ungdomstiden er en sårbar del av livet, og det å bli utsatt for kriminalitet i den perioden gjør ekstra stor skade. Når barn blir utsatt for kriminalitet begått av andre barn som ikke kan straffes, kan man stille spørsmål om barn faktisk har dårligere rettssikkerhet enn voksne.
Kriminaliteten som begås mot voksne blir stort sett begått av andre voksne som kan straffes, mens barn oftest utøver kriminalitet mot andre barn og gjerne i sine nærområder.
Dermed kommer ofre som er barn veldig dårlig ut, og kanskje får de ikke den beskyttelsen av samfunnet som de faktisk trenger.

Statistikk viser at noen unge er veldig aktive i å begå kriminalitet. Dermed ødelegger de ungdomstiden til store grupper, uten at de blir tatt bort fra nærmiljøet.
«Barnets beste» som et grunnleggende juridisk og menneskelig prinsipp burde fått mer vekt for ofrene og ikke bare for gjerningsmannen som kan få fortsette med kriminelle handlinger på bekostning av livskvaliteten og tryggheten til andre barn og unge.

Astri Aas-Hansen: De fleste barn og unge i Norge begår ikke lovbrudd. Det er likevel en liten gruppe som begår gjentatt kriminalitet som gir grunn til bekymring. Barns lovbrudd går i stor grad ut over andre barn. Undersøkelser viser også at mange av de som begår mye kriminalitet selv har vært utsatt for omsorgssvikt og vold i nære relasjoner. De kan også være utsatt for vold fra andre ungdommer. Det er ikke uvanlig å være fornærmet i én sak og gjerningsperson i en annen. Studier viser også at utsatthet hjemme, øker sjansen for å være utsatt også utenfor hjemmet. Siste års hendelser belyser også at disse barna er særlig sårbare for å bli utnyttet av kyniske bakmenn og kriminelle nettverk til å utføre kriminelle handlinger. Samlet sett viser dette hvor viktig det er at barn og unge som er utsatt for vold blir fanget opp og får hjelp.

Barn som utsettes for kriminalitet fra andre barn har rett til å bli hørt og tatt på alvor, på samme måte som voksne som utsettes for kriminalitet, også dersom gjerningspersonen er mindreårig. Det kan i den sammenheng blant annet vises til at etterforskningsplikten i straffeprosessloven § 224 første ledd også gjelder der en mulig lovbryter ikke kan straffes fordi vedkommende er mellom 12 og 15 år. Når den fornærmede er et barn har loven tillegg enkelte særregler om avhør.

Alle landets politidistrikt har Støttesenter for kriminalitetsutsatte som kan bidra med informasjon og veiledning og hjelp underveis i en eventuell straffesak, blant annet som vitnestøtte, og gi informasjon om mulighetene for voldserstatning. Statens barnehus finnes også i alle politidistrikt. Formålet med Statens barnehus er å sikre at barn og unge som mistenkes utsatt for vold og seksuelle overgrep ikke skal utsettes for unødige belastninger i forbindelse med politiets etterforskning. I tillegg til tilrettelagte avhør, og eventuelle medisinske undersøkelser, sørger Statens barnehus for at det formidles kontakt med lokalt hjelpeapparat ved behov for videre oppfølging.

Å være utsatt for kriminalitet i det offentlige rom, kan skape stor utrygghetsfølelse og føre til redusert livskvalitet. Enkelte politidistrikt har etablert Trygghetsprogrammet der politiet, sammen med kommunen, følger opp barn under 18 år som er utsatt for et lovbrudd. Gjennom samtaler, kartlegging og oppfølging er formålet at utsatte skal få tilbake trygghetsfølelsen i det offentlige rom og å hindre gjentagelse og gjengjeldelse. Trygghetsprogrammet har også som mål å redusere risikoen for hevnreaksjoner og konflikter, samt å hindre at barn på ny blir ofre for kriminalitet. Også personer fra frivillig sektor kan bidra i oppfølgingen. Trygghetsprogrammet finnes blant annet i Oslo politidistrikt og i tett samarbeid med kommunene Oslo, Bærum og Asker.