1 week ago
20
Dokument nr. 15:2427 (2025-2026)
Innlevert: 19.04.2026
Sendt: 20.04.2026
Besvart: 23.04.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Spørsmål
Julie E. Stuestøl (MDG): Hva er begrunnelsen for at ID-tyveri ikke er prioritert i lov om fri rettshjelp, og vil justis- og beredskapsministeren ta initiativ til endringer for å sikre bedre rettsvern for ofre for økonomisk vold og svindel?
Begrunnelse
Rettshjelptiltakene har de siste årene registrert en betydelig økning i antall henvendelser fra personer som er utsatt for ID-tyveri og økonomisk vold.
Forskningsprosjektet SODI ved UiO har undersøkt hva som kjennetegner ID-misbruksakene til rettshjelpstiltakene. Rapporten viser at ID-misbruk oftest utøves av en nærstående. I disse sakene er det også et viktig kjønnsperspektiv: Rundt 80 prosent av kvinner som er utsatt for identitetskrenkelse, er svindlet av en nærstående.
Svindel i nære relasjoner skjer ofte som en del av et større voldsbilde med fysisk, psykisk og seksuell vold, hvor de utsatte tvinges til å gi fra seg BankID til voldsutøver. I andre saker kan den utsatte ha gitt fra seg BankID til partneren på grunn av mangelfull språk- og systemforståelse.
Til tross for at gjelden er et resultat av ID-misbruk eller voldsutøvelse, holder bankene svindelofrene ansvarlig for låneopptakene. Dette resulterer i fraværsdommer, utleggstrekk i lønn og ytelser, og begjæring om tvangssalg av den utsattes bolig. Regelverket er komplekst, og det er stor variasjon i hvordan finansinstitusjonene tolker lovverket i slike saker.
I tillegg rapporteres det at bankene ofte legger vekt på status i straffesaken – og dermed feilaktig anvender et strafferettslig beviskrav i sivile saker. Samtidig er det ikke omfattet av bistandsadvokatens oppdrag å bistå med håndtering av den sivilrettslige delen av mishandlingssaken.
Uten fri rettshjelp, er det en overhengende fare for at svindelutsatte urettmessig holdes ansvarlig for store pengebeløp. Det ligger i sakens natur at de som har blitt utsatt for økonomisk svindel, ikke har mulighet til å betale for advokattjenester i saken sin.
Rettshjelpsutvalget la til grunn at behovet for rettshjelp i ID-misbrukssaker ville avta etter hvert som rettstilstanden ble avklart, men utviklingen har vist det motsatte. Likevel ble ikke disse sakene inkludert da rettshjelpsloven ble endret i fjor.
ID-misbruk og svindel er et økende samfunnsproblem som har livsruinerende konsekvenser for de utsatte. Tilgang på juridisk bistand er et viktig grep for å ivareta ofrene og å holde bankene ansvarlig for å anvende regelverket i tråd med lovgivers intensjon.
Svar
Astri Aas-Hansen: Innledningsvis vil jeg fremheve at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem og et likestillingsproblem. Kvinner utsettes i langt større grad enn menn for vold og overgrep fra partner. Økonomisk vold, ofte i form kontroll over partnerens penger, eller å tvinge noen til å ta opp lån inngår som en av flere former for vold i nære relasjoner. Andre former for vold i nære relasjoner er av fysisk, psykisk og seksuell karakter. I mange tilfeller opptrer de ulike voldsformene i kombinasjon. Regjeringen har satt i verk en rekke tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep mot kvinner og jenter. Regjeringen fremmet i desember 2023 en egen opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for perioden 2024 til 2028. Opptrappingsplanen inneholder 122 tiltak med mål om å forebygge bedre, avdekke flere saker og straffeforfølge med høy kvalitet. Implementeringen av tiltakene i planen er godt i gang og en statusrapport for arbeidet ble offentliggjort i juni 2025. Opptrappingsplanen er en viktig byggestein i regjeringens helhetlige arbeid for å øke tryggheten i samfunnet. Planen legger til rette for mer målrettet forebygging, bedre hjelp til og beskyttelse av utsatte og mer effektiv straffeforfølgning og oppfølging av utøvere. I saker om vold i nære relasjoner, herunder økonomisk vold, gis det alltid fritt rettsråd for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse, jf. rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 5.
Når det gjelder rettshjelp i saker om ID-tyveri, viser jeg innledningsvis til mitt svar 10. mars 2025 på spørsmål fra stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad om samme tema. Regjeringen har nå, gjennom at det er fremmet to lovproposisjoner, fulgt opp de viktigste forslagene i Rettshjelpsutvalgets utredning, NOU 2020: 5 Likhet for loven. Rettshjelpsutvalget skriver i utredningen punkt 23.9 at utvalget har vurdert å foreslå rett til rettshjelp i saker om bestridelse av krav etter ID-tyverier. Når utvalget ikke valgte å foreslå det, var det blant annet begrunnet med at sakenes alvorlighet varierer mye, og at utvalget ikke så grunn til å behandle slike saker annerledes enn andre tilfeller hvor personer settes i gjeld som følge av bedrageri. Utvalget anbefalte derfor at disse sakene mer hensiktsmessig skulle vurderes etter skjønnsbestemmelsene i rettshjelpsloven. Regjeringen har i tråd med utvalget ikke foreslått å gjøre saker om ID-tyveri til en prioritert sakstype etter rettshjelpsloven. Departementet viser i Prop. 103 L (2024-2025) Endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.) punkt 14.4 til at disse sakene skal vurderes etter skjønnsbestemmelsene i rettshjelpsloven, og at det etter omstendighetene og unntaksvis kan innvilges rettshjelp. Jeg antar at det kan være aktuelt i de mer alvorlige sakene.
Avslutningsvis viser jeg til at finansavtaleloven styrker forbrukernes vern ved misbruk av elektronisk signatur i forbindelse med finansavtaler.
.jpg)
English (US)