Skriftlig spørsmål fra Hans Edvard Askjer (KrF) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 29.04.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Spørsmål

Hans Edvard Askjer (KrF): Hvordan vil statsråden rydde opp i de uverdige forholdene for internerte på Trandum utlendingsinternat, som nylig avslørt av Sivilombudets ferske rapport, og hvordan påvirker de avslørte forholdene den planlagte overføringen av ansvaret til kriminalomsorgen, og, vil departementet i det hele tatt nå gå videre med de foreslåtte endringene i utlendingsloven § 107 og ny utlendingsinternatforskrift, som var på høring i 2025?

Begrunnelse

De fleste som tvangsreturneres fra Norge oppholder seg ved Politiets utlendingsinternat på Trandum, en institusjon som over tid har vært utsatt for omfattende kritikk fra blant annet Sivilombudet og Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet. I en ny rapport avdekker Sivilombudet alvorlige forhold, herunder et tydelig fengselspreg, svært begrensede aktivitetstilbud, langvarig opphold for enkelte internerte og opplevelser av dårlig behandling. Det pekes også på bruk av betydelig fysisk makt, inkludert peppergass, og en samlet risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling av mennesker som ikke er kriminelle.
Samtidig har regjeringen varslet at ansvaret for Trandum planlegges overført fra politiet til kriminalomsorgen fra 1. januar 2027, pr. statsbudsjettet 2026. Departementet har også hatt på høring forslag til endringer i utlendingsloven § 107 og ny forskrift for utlendingsinternatet. Forslagene omfatter tilsynelatende blant annet økt adgang til innlåsing, begrensninger i bruk av mobiltelefon og PC, utvidet kameraovervåking, kroppsvisitasjon, kollektiv utelukkelse fra fellesskap og bruk av sikkerhetscelle.
Røde Kors, Norges institusjon for menneskerettigheter og Barneombudet er bare noen aktører som har uttrykt betydelig bekymring for at nevnte forslag kan innebære økt risiko for brudd på grunnleggende rettigheter. Det er samtidig et grunnleggende premiss at internering er en administrativ frihetsberøvelse og ikke straff. Det er påpekt at regelverket, dersom det tas i bruk fullt ut kan innebære at internerte behandles strengere enn innsatte i fengsel.
På denne bakgrunn er det behov for en tydelig avklaring av hvordan statsråden vurderer de varslede tiltakene i lys av de dokumenterte forholdene, forholdene i seg selv, og hensynet til grunnleggende rettigheter og menneskeverd.

Svar

Astri Aas-Hansen: Flere aktører har over tid fremmet kritikk mot forhold på utlendingsinternatet Trandum. Det tar regjeringen på alvor. I besøksrapporten fra Sivilombudet som ble offentliggjort i 23. april i år er det pekt på forbedringer, men også på forhold som ombudet ser som betydelige mangler.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 20. mars i år på høring forslag til endringer i utlendingsloven og forslag til ny utlendingsinternatforskrift. Høringen er både en del av forberedelsene til å overføre driften av utlendingsinternatet fra politiet til kriminalomsorgen, og en oppfølging av forslag til regelverksendringer som var på høring i 2025. Forslagene i det nye høringsnotatet synliggjør i større grad menneskerettslige krav til individuelle vurderinger og forholdsmessighet. For noen av restriksjonene stilles det krav om at det skal foretas en ny vurdering av behovet for, og forholdsmessigheten av, tiltaket når utlendingen har vært i internatet i mer enn 72 timer.
Den planlagte overføringen av ansvaret for utlendingsinternatet fra politiet til kriminalomsorgen fra 1. januar 2027, ligger fortsatt til grunn. Kritikken fra Sivilombudet inngår i det videre arbeidet med forbedring av regelverket og forberedelse av overføring av driftsansvaret for utlendingsinternatet. Driftsansvaret for utlendingsinternatet bør ligge hos den etaten som har de beste forutsetningene for å gjennomføre frihetsberøvelsen på en god måte.