Skriftlig spørsmål fra Julie E. Stuestøl (MDG) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 09.03.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Astri Aas-Hansen: Det vil ikke være riktig av meg å kommentere den konkrete hendelsen. Jeg vil imidlertid understreke at vi har et sterkt vern av ytringsfriheten i Norge, både gjennom Grunnloven § 100 og gjennom konvensjoner som er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven, slik som den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10. Politiske ytringer ligger i kjernen av de ytringene som vernes av disse bestemmelsene. Terskelen for å gripe inn på forhånd overfor ytringer er særlig høy, både etter Grunnloven og EMK. Ungdomspartiers ytringsfrihet er altså godt sikret i norsk rett.

Det følger av overordnet del av læreplanen at «opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform» og «gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd». Det er skolene og lærernes ansvar å bruke sitt profesjonelle skjønn til å vurdere hvem som skal få komme på skolebesøk og hvilke ressurser de vil bruke i opplæringen for at elevene skal oppnå den kompetanse læreplanene beskriver.

Det er ikke anledning til å utestenge eller sensurere partier med den begrunnelse at lovlige synspunkter bør stilnes. Ungdomspartier har rett til å fremføre synspunkter som det vises til i spørsmålet, også på skoler, for eksempel i forbindelse med debatter og skolevalg. Det skal svært mye til før ytringer kan stanses. Skolene og skoleeierne skal være kjent med, og jeg legger til grunn at de også følger, det regelverket som gjelder og er relevant for deres virksomhet, også på dette området.