Skriftlig spørsmål fra Mirell Høyer-Berntsen (SV) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 12.03.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Hva er status for regjeringens oppfølging av Voldtektsutalgets utredning og hvilke tiltak gjøres nå for å forebygge og bekjempe voldtekt og gi utsatte bedre vern, sett i lyset den siste rapporten fra Folkehelseinstituttet som fastslår at én av fem norske kvinner oppgir å ha blitt voldtatt, og de siste tallene som viser økninger i antallet henvendelser til overgrepsmottak?

Begrunnelse

Svar

Astri Aas-Hansen: Voldtekt er grov integritetskrenkende kriminalitet som kan gi omfattende helseskader og store belastninger for den enkelte. Forebygging og bekjempelse av seksuallovbrudd prioriteres derfor høyt av denne regjeringen. En viktig del av vår innsats handler om å legge til rette for å skape en kultur der respekt for andres grenser er en selvfølge, og der ingen form for vold eller seksuelle overgrep blir tolerert.
For å styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang og legge til rette for en mer nyansert og forholdsmessig straffutmåling i saker om seksuallovbrudd trådte flere endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd i kraft 1. juli 2025. Den viktigste endringen er at voldtektsbestemmelsen utvides til å ramme den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det. Samtykkeloven er en milepæl i arbeidet for å bekjempe voldtekt. Det er viktig for regjeringen at den nye loven gir folk en klar og god forståelse av at «bare ja betyr ja».
I forrige uke besøkte helse- og omsorgsministeren, barne- og familieministeren og jeg overgrepsmottaket ved Oslo legevakt. Overgrepsmottakene er et trygt og ivaretakende tilbud til den som har vært utsatt for voldtekt. Hensikten med besøket var å fokusere på viktigheten av å oppsøke hjelp både for å oppdage og behandle skader og å sikre spor, men også for å få bistand til å bearbeide opplevelsen.
Det store flertallet av voldtektsutsatte oppsøker imidlertid ikke overgrepsmottakene eller andre helsetjenester. Derfor er det viktig å spre informasjon om at hjelp finnes gjennom ulike plattformer. Nettsteder som dinutvei.no har informasjon både om hvor overgrepssmottakene finnes og om hvordan utsatte møtes på et overgrepsmottak. Ung.no har informasjon til unge om seksuelle overgrep. Her er det også etablert en spørsmål og svartjeneste som blant annet overgrepsmottaket i Oslo bidrar med å svare på.
Nedsettelsen av voldtektsutvalget var en viktig del av arbeidet for å styrke innsatsen på dette feltet. Utvalget leverte en svært grundig utredning og fremmet 30 forsag til tiltak. Flere av utfordringene som utredningen peker på følger vi opp gjennom tiltak i opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) som ble behandlet i stortinget i mai 2024.
Dette omfatter blant annet styrking av etterforskning av voldtektssaker gjennom et generelt etterforskningsløft og styrking av påtalemyndigheten. Riksadvokaten har
gjennomført en kvalitetsundersøkelse av etterforskningen av voldtektssaker. Undersøkelsen ble ferdigstilt våren 2025 og følges opp som en del av fagledelsen fra den høyere påtalemyndighet. Samtidig har Politidirektoratet satt i gang et arbeid med å undersøke hvilke tiltak politiet kan iverksette for å forbedre voldtektsutsattes møte med politiet.
Støttesentre for kriminalitetsutsatte er etablert i alle politidistrikt. Sentrene gir informasjon, råd og veiledning til de utsatte gjennom hele straffesaksprosessen. Det skaper trygghet og gjør det lettere å komme videre etter en traumatisk hendelse. Støttesentrene er under evaluering og resultatene fra evalueringen skal bidra til videreutvikling av tilbudet som gis ved sentrene.
For å styrke koordineringen av arbeidet er voldtekt også inntatt som en integrert del av mandatet til den tverrdepartementale gruppen som følger opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner og som koordinerer gjennomføringen av Istanbulkonvensjonen. En viktig del av gruppens arbeid fremover er å utvikle et nasjonalt forebyggingsprogram der voldtekt vil bli inkludert. Det vil sikre felles innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, helhet og langsiktighet i arbeidet.
Et godt kunnskapsgrunnlag er avgjørende for å sikre effektiv forebygging, bekjempelse og avdekking og for å kunne gi et godt tilbud og tilpasset behandling til utsatte og utøvere. Justis- og beredskapsdepartementet har i perioden 2014–2025 finansiert et forskningsprogram om vold og overgrep. Programmet har vært gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter og vold og traumatisk stress (NKVTS) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Seksuell vold er tematisert i flere av prosjektene, senest av NKVTS i rapporten «Nesten innafor. Om seksuell vold og krenkelser i unges nære relasjoner».
Avslutningsvis vil jeg understreke at regjeringen vil forsterke innsatsen på dette feltet og at ytterligere tiltak vil bli vurdert fortløpende.