Skriftlig spørsmål fra Jonas Andersen Sayed (KrF) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 13.04.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Spørsmål

Jonas Andersen Sayed (KrF): Når vil regjeringen konkretisere hvilke tiltak og utgifter som skal kunne inngå i NATOs 1,5-prosentmål for forsvarsrelaterte formål, herunder tiltak innen sivil beredskap og totalforsvaret?

Begrunnelse

NATO har vedtatt et nytt ambisjonsnivå for medlemslandenes samlede innsats for forsvar og sikkerhet. I målstrukturen legges det opp til at 3,5 prosent av BNP skal gå til rene forsvarsutgifter, mens ytterligere 1,5 prosent kan anvendes til bredere forsvarsrelaterte tiltak som bidrar til alliansens samlede motstandskraft.
Denne delen av måloppnåelsen kan etter det som er kommunisert blant annet omfatte tiltak innen sivil beredskap, kritisk infrastruktur, transport, forsyningssikkerhet, cybersikkerhet og andre elementer i totalforsvaret. Samtidig er det foreløpig uklart hvilke konkrete utgiftstyper og tiltak regjeringen vil legge til grunn i den norske oppfølgingen av 1,5-prosentmålet.
Avklaringen av hva som skal inngå kan få betydelige budsjettmessige og prioriteringsmessige konsekvenser på tvers av sektorer. Det er derfor behov for tydelighet om hvilke prinsipper og avgrensninger regjeringen vil legge til grunn i arbeidet.

Svar

Astri Aas-Hansen: På NATOs toppmøte i Haag 25. juni 2025 ble allierte medlemsland enige om at det innen 2035 skal benyttes minimum 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvarsformål. Av dette skal minimum 3,5 prosent av BNP avsettes til ordinære forsvarsutgifter, mens inntil 1,5 prosent kan benyttes til øvrige forsvars- og sikkerhetsrelaterte utgifter. Medlemslandene er videre forpliktet til å fremlegge årlige planer som redegjør for en troverdig og trinnvis opptrapping mot måloppnåelse. Frist for første rapportering til NATO er fastsatt til 15. mai 2026.
Justis- og beredskapsdepartementet har på denne bakgrunn anmodet samtlige departementer om å kartlegge relevante forsvars- og sikkerhetsrelaterte utgifter innenfor egne ansvarsområder som kan inngå i beregningsgrunnlaget for 1,5-prosentmålet. Kartleggingen har tatt utgangspunkt i NATOs definerte rammeverk for slike utgifter, slik dette ble presisert i etterkant av toppmøtet i Haag. Forsvars- og sikkerhetsrelaterte utgifter defineres av NATO som statlige utgifter på alle forvaltningsnivåer som støtter medlemslandenes forpliktelser innen forsvar og sikkerhet, så lenge disse utgiftene ikke allerede regnes som vanlige forsvarsutgifter. Kriteriene inkluderer blant annet utgifter som muliggjør gjennomføring av NATO- og nasjonale forsvarsplaner, styrker forsvarsindustriell kapasitet og innovasjon, bidrar til økt samfunnsmessig motstandsdyktighet og sivil beredskap, støtter NATOs samarbeidspartnere eller bidrar til å forebygge og håndtere hybride trusler.
Innrapporteringen fra departementene viser at Norge på flere områder allerede anvender betydelige ressurser som bidrar til å understøtte nasjonal forsvarsevne, og som kan omfattes av 1,5-prosentmålet. Det er særlig utgifter innen transportsektoren, helsesektoren samt justis- og beredskapssektoren som utgjør de største kostnadspostene. Videre er det rapportert om relevante utgifter knyttet til kritisk infrastruktur, herunder damanlegg, romrelatert virksomhet, navigasjonsteknologi og diverse maritim infrastruktur.
Justis- og beredskapsdepartementet er nå i ferd med å sammenstille samtlige innspill fra departementene, og vil rapportere til NATO innen fristen 15. mai 2026.