Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 01.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Kan statsråden svare på hva som er underlagsvurderingen bak det foreslåtte selvkostprinsippet i våpenforvaltningen og hvordan dette samsvarer med politiets faktiske kostnader, altså hvor mange arbeidstimer mener departementet at hver enkelt av operasjonene innen våpenforvaltningen koster?

Begrunnelse

Det vises til at Justis- og beredskapsdepartementet 8. mai 2026 sendte et forslag om endringer i gebyr i våpenforvaltningen på høring. Departementet viser til at gebyrene i våpenforvaltningen ikke har blitt justert på flere år, og at inntekten fra gebyrene derfor ikke har dekket kostnadene politiet har hatt til våpenforvaltningen.
Videre skriver departementet at den nye gebyrmodellen tar utgangspunkt i selvkostprinsippet, altså at gebyrene skal dekke politiets faktiske kostnader til våpenforvaltningen basert på effektiv drift. Det påpekes også at tjenestene på dette området de siste årene har gjennomgått en omfattende digitalisering og automatisering. I tillegg foreslås det å innføre gebyrer på en rekke søknadstyper som tidligere ikke har vært omfattet av gebyr.
Det bes derfor om svar på hva som er underlagsvuderingen bak det foreslåtte selvkostprinsippet, og hvordan de nye gebyrsatsene tilsvarer faktiske arbeidstimer for hver enkelt operasjon/søknadstype.

Svar

Astri Aas-Hansen: Gebyrmodellen er utarbeidet av Politidirektoratet på bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet. Modellen er basert på selvkostprinsippet. Satsene i modellen inkluderer en snittberegning for livsløpskostnader i forvaltningen. Konseptet livsløpskostnader innebærer forventede kostnader som oppstår i løpet av den tiden fra anskaffelsen av våpenet til det leveres inn. Beregningene er basert på antall årsverk og tidsbruk på de ulike oppgavene på tvers av de ulike politidistriktene. Utgangspunktet er estimater for tidsbruk knyttet til den enkelte typen arbeidsoppgaver og det forventede volum av saker innenfor denne typen oppgaver. Hver sakskategori tilordnes dermed en spesifikk kostnad som gebyret dekker ut fra estimert tidsbruk. Den samlede arbeidsbelastningen innenfor ett år består dermed av søknadsbehandlingen av de søknader som er fremmet samme år, samt løpende kontrolloppgaver og tilbakekall av tillatelser fra tidligere års søknader. På denne måten er det mulig å dekke politiets kostnader også for de arbeidsoppgavene som i tid oppstår etter søknaden.
Den nye gebyrmodellen for våpenforvaltningen tar også høyde for å følge opp kontrolloppgavene på en bedre måte enn før. Innsparinger i forbindelse med nytt saksbehandlingssystem (digitalisering og automatisering) er allerede lagt inn i grunnlagstallene for modellen, og har bidratt til at satsene som foreslås er lavere enn de ellers ville vært. En ytterligere reduksjon av antall årsverk som følge av digitalisering kan derfor bidra til lavere gebyrer. Dette vil vurderes gjennom regelmessige gjennomganger av ressursbruken i våpenforvaltningen.
Det sentrale grepet med den nye gebyrmodellen er at selvkosttilnærmingen dekker samtlige kostnader politiet har som ansvarlig for våpenforvaltningen, ikke bare de direkte saksbehandlingskostnadene knyttet til søknadene. Dette innebærer at det i tillegg til lønnskostnadene for rundt 130 ansatte også inkluderes kostnader for lokaler, datasystem, kjøp av relevante tjenester av Brønnøysundregistrene og Statens innkrevingssentral, destruksjon og håndtering av beslaglagte våpen, samt klagebehandling og overheadkostnader for våpenforvaltningen. Det er nødvendig å inkludere disse kostnadene i gebyrgrunnlaget for å unngå at politiet i realiteten må dekke våpenforvaltningskostnader med øvrige politibudsjettmidler.