Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 21.08.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Begrunnelse

I desember i 2023 sa statsråden i debatten når FrP fremma ein pakke med tiltak mot ungdomskriminalitet at «barne- og ungdomskriminaliteten i Norge er lav» Etter denne debatten har utviklingen også på dette feltet gått i feil retning. Flere og flere kommer på banen med ønske om flere tiltak for å bekjempe kriminalieteten. Også representanter fra regjeringspartiene tar til ordet for nye tiltak. Jeg lurer derfor på hva konkret statsråden har tenkt å gjøre for å få bekjempe den økende kriminaliteten vi ser.

Emilie Mehl: Det er mange som er opptatt av barne- og ungdomskriminaliteten for tiden. Det er også Det er mange som er opptatt av barne- og ungdomskriminaliteten for tiden. Det er også
regjeringen. Jeg svarer på samme måte som jeg nylig svarte på tilsvarende spørsmål nr. 2499 fra representanten Hjemdal:
Forebygging av barne- og ungdomskriminalitet er høyt prioritert av regjeringen. For å lykkes er vi avhengig av et godt samarbeid på tvers. Dette er ikke noe justissektoren kan
løse alene. I 2024 har vi allerede gjennomført flere tiltak. På Justis- og beredskapsdepartementets område kan jeg nevne følgende:

• Regjeringen har styrket innsatsen mot organisert kriminalitet, kriminelle nettverk og kriminelle gjenger med 300 millioner kroner i 2024, med en varig styrking på 600 millioner kroner i året fra 2025. Innsatsen er viktig blant annet for å forhindre
rekruttering av barn og unge inn i kriminelle nettverk.

• I 2024 er det etablert to nye plasser ved Ungdomsenhet øst, slik at kapasiteten ved kriminalomsorgens to ungdomsenheter nå er på totalt 10 plasser.

• Regjeringen fremmet i september 2023 Prop. 139 L (2022–2023) om strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll. Endringene ble vedtatt 2/2av Stortinget i desember 2023, og trer i hovedsak i kraft 1. september 2024.
Formålet med flere av endringene er å forsterke og forbedre de strafferettslige reaksjonene for ungdom, ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Det handler om at det skal være raske og følbare reaksjoner på de straffbare handlingene. Det er i 2024
bevilget om lag 19 millioner kroner for å gjennomføre de vedtatte lovendringene.

• I tillegg fremmet regjeringen i juni 2024 Prop. 114 L (2023–2024) om strafferettslige reaksjoner for ungdom. Blant annet legger enkelte av forslagene til rette for at det lokalt kan etableres hurtigspor for rask pådømmelse av lovbrudd begått av
gjerningspersoner under 18 år.

Regjeringen tar utviklingen i barne- og ungdomskriminaliteten på største alvor. Vi jobber derfor med å vurdere målrettede og virksomme tiltak. Utviklingen i barne- og ungdomskriminaliteten gjør at det er viktig å komme raskt i gang. Regjeringen har
derfor nettopp satt ned en hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal vurdere tiltak rettet overfor barn og unge under 18 år med store oppfølgingsbehov som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Ekspertgruppen skal blant annet vurdere hvordan hensynet til
barnets beste og samfunnsvernet best kan ivaretas. De skal utrede rammer, ressurser, kompetanse og lovverk for et bo- og rehabiliteringstilbud. Også mindre inngripende tiltak skal vurderes. Fristen for arbeidet er 1. mars 2025.

Det er også viktig å forebygge barne- og ungdomskriminalitet og hindre at flere barn og unge utvikler en negativ atferd som er til stor skade for dem selv og andre. Regjeringen setter derfor også ned en ekspertgruppe som skal vurdere tiltak for å sikre en
hensiktsmessig og helhetlig organisering og ansvarsfordeling mellom tjenester og forvaltningsnivåer når det gjelder forebygging av barne- og ungdomskriminalitet.