Skriftlig spørsmål fra Hans Edvard Askjer (KrF) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 19.06.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Astri Aas-Hansen: Jeg er kjent med at Norge ifølge European Drug Report 2026, har den høyeste selvrapporterte kokainbruken blant unge voksne i Europa. Dette er ikke en statistikk vi ønsker å toppe. De norske tallene i undersøkelsen er fra 2024 og viser at delen unge voksne som rapporterer at de har brukt kokain, er 5,6 prosent. Ferske tall fra 2025 viser en noe lavere andel. Endringer fra ett år til et annet må tolkes med varsomhet. Over en tiårsperiode har rapportert bruk økt fra et nivå på 2–3 prosent i perioden 2013–2018 til dagens nivå. Utviklingen er foruroligende.

Vi må likevel være varsomme med å trekke konklusjoner om årsaker. Vi vet fra nasjonale og internasjonale undersøkelser at bruk av ulike typer narkotika kan variere over tid innad i et land og mellom ulike land. Tilsvarende viser beslagsrapportene over narkotika fra politiet og tolletaten store variasjoner mellom de ulike narkotikatypene over tid. Vi vet også at økningen av bruk og beslag av kokain er en bred internasjonal trend. Økt tilgjengelighet kan være en del av forklaringen på utviklingen.

Jeg er ikke uten videre enig i at narkotikapolitikken er liberalisert. Denne regjeringen har sagt nei til å avkriminalisere bruk og befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk. Et flertall på Stortinget støttet regjeringens forebyggings- og behandlingsreform del II, som ble vedtatt i juni 2025. Gjennom et bredt forlik mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Høyre, med støtte fra Rødt og Miljøpartiet de Grønne, har Stortinget slått fast at narkotika er, og skal være, straffbart. Samtidig ble det vedtatt lovendringer som sikrer at politiet har effektive virkemidler for å håndheve slike lovbrudd.

Når det gjelder spørsmål knyttet til brukerdoser og mengdegrenser, mener jeg det er hensiktsmessig med veiledende grenser for hvor mye narkotisk stoff som skal kunne anses å være til egen bruk etter legemiddelloven § 31 andre ledd slik den lyder etter ikrafttredelsen av lov 20. juni 2025 nr. 83. Derfor er jeg også tilfreds med at slike mengdegrenser er angitt i forarbeidene til lovendringen, se Prop. 112 L (2024-2025) punkt 4.6.3 og Innst. 518 L (2024-2025) side 6. Dette sikrer en forutsigbar rettstilstand.

Det er kun personer over 18 år med dokumenterte, alvorlige rusproblemer som i alminnelighet ikke skal ilegges følbare straffereaksjoner for befatning med mindre mengder narkotika. For andre personer vil det bli ilagt straff. For ungdom mellom 15 og 18 år reageres det primært med betinget påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte ved rådgivende enhet for russaker ved første gangs overtredelse. Slik jeg ser det, legger regjeringens politikk til rette for at personer med rusproblemer skal møtes med hjelp, og barn og unge under 18 kan møtes med særskilt tilrettelagt innsats.

Narkotika er den viktigste varen i organisert kriminalitet. Regjeringen prioriterer derfor innsatsen mot bakmenn og kriminelle nettverk som sørger for illegal tilførsel av narkotika til landet. Budsjettsatsingen på bekjempelsen av kriminelle nettverk har satt politiet bedre i stand til å bekjempe organisert kriminalitet og kriminelle nettverk.

Det er viktig å huske på at forebygging av bruk av rusmidler involverer flere sektorer. Helsedirektoratet følger opp forebyggings- og behandlingsreformen til regjeringen med et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid. I tillegg gjennomfører Helsedirektoratet kampanjer og tiltak rettet mot ungdom og foreldre for å styrke kunnskapen og gjøre det lettere å si nei til rus.

Statistikkgrunnlaget på området er etter det jeg kjenner til bra. Når det gjelder beslag av narkotika så utarbeider politiet og tolletaten hvert år detaljert oversikt over antall narkotikabeslag fordelt på typer, mengder og styrkegrad. Etatene følger utviklingen nøye. Norge har et godt kildegrunnlag for å kartlegge befolkningens bruk av illegale rusmidler. Datagrunnlaget skaffes gjennomårlige spørreundersøkelser som gjennomføres av Statistisk Sentralbyrå (SSB) på vegne av Helsedirektoratet (Hdir) - tidligere år fra Folkehelseinstituttet (FHI). I tillegg har vi de såkalte Ungdata-undersøkelsene som er en landsomfattende spørreundersøkelse og et kvalitetssikret system for levekårsundersøkelser hvor rusbruk inngår. Gjennom disse undersøkelsene kan trender og utvikling følges over flere år. Dataene suppleres av tall på internasjonalt nivå blant annet fra EUDA (European Union Drugs Agency) som er EUs narkotikabyrå.