Dokument nr. 15:1157 (2025-2026)
Innlevert: 14.01.2026
Sendt: 15.01.2026
Besvart: 21.01.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hva gjør regjeringen for å sørge for at folk som bor i Norge ikke skal bli overvåket, hetset og/eller truet av iranske myndigheter til å sensurere sin kritikk av regimet?

Begrunnelse

Det pågår massive demonstrasjoner i Iran mot det sittende regimet. Over 2 000 demonstranter er døde.
Det iranske regimet er kjennetegnet ved en ekstrem undertrykkelse. Imens regimet dreper, fengsler og torturerer demonstranter, stenger de ned internett. Dette er en form for sensur designet for at iranerne ikke skal kunne vise verden hva som skjer med dem.
Det er viktig med tydelig fordømming av det iranske regimet og tydelig diplomatisk press mot prestestyret. Samtidig har Norge begrensede virkemidler for å stanse sensuren i Iran.
Norge har imidlertid ansvar og påvirkning på livet og ytringsfriheten til norske statsborgere i Norge. I PSTs Nasjonal trusselvurdering for 2025 heter det at PST «forventer at den iranske diasporabefolkningen i Norge vil utsettes for overvåking, hets og trusler fra iranske etterretningstjenester og fra aktører som agerer på vegne av disse. Personer tilknyttet akademiske institusjoner og media, menneskerettighetsforkjempere og personer som åpent kritiserer det iranske regimet, er særlig utsatt. Denne virksomheten skaper utrygghet og frykt, og kan føre til selvsensur.»
I 2024 vedtok Stortinget anmodningsvedtak 525 der regjeringen bes «iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge, for eksempel gjennom en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse.» Dette fulgte regjeringen opp gjennom å ikke iverksette en handlingsplan. I stedet innledet Justis- og beredskapsdepartementet i september 2024 en «dialog med berørte departementer og myndighetsorganer om eventuelle nye tiltak som kan være aktuelle.» I en artikkel i Vårt Land med tittel «Dryger med handlingsplan mot undertrykking av flyktningar i Norge» fra juni 2025, informerte departementet om at de skulle «vurdere om vi kan sette i verk tiltak.» Undertegnede legger til grunn at man har kommet lengre med denne vurderingen et halvt år etterpå. Derfor ønsker undertegnede gjerne svar på spørsmålet om hva regjeringen gjør for å sørge for at folk som bor i Norge ikke skal bli overvåket, hetset og/eller truet av iranske myndigheter til å sensurere sin kritikk av regimet.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Press mot diasporagrupper er et internasjonalt fenomen og foregår i mange land, også i Norge. Dette omtales gjerne som transnasjonal undertrykkelse, hvor målet med undertrykkelsen er å nøytralisere politisk opposisjon og kritikk. Det er alvorlig når personer i Norge opplever press og trusler fra myndigheter i andre land. Det må derfor jobbes bredt for å motvirke slik aktivitet rettet mot innbyggere i Norge.
I justissektoren har politiet ansvar for å forebygge og etterforske lovbrudd som diasporamiljøer er utsatt for. Politiet følger også opp arrangement og utsatte borgere, og sørger for å opprettholde ro og orden, samtidig som retten til å ytre seg blir ivaretatt. PST har bl.a. ansvar for å forebygge og etterforske fremmed etterretningsvirksomhet mot utlendinger i Norge. Videre har Utlendingsdirektoratet transnasjonal undertrykking som fokus i alle porteføljer.
Tiltak er også satt i verk utenfor justissektoren, bl.a. oppfølging av statsforvalterne når det gjelder deres ansvar som tilskudds- og tilsynsmyndighet etter trossamfunnsloven. Tros- og livssynssamfunn som krenker andres rettigheter og friheter, kan nektes tilskudd, jf. trossamfunnsloven § 6. I veilederen til trossamfunnsloven, som Barne- og familiedepartementet lanserte i mars 2025, nevnes transnasjonal undertrykking som et eksempel på alvorlig krenkelse.
Jeg viser for øvrig også til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 399 fra representanten Jonas Andersen Sayed.