Skoleopprøret: Viser hvor galt det kan gå når politikere ser seg blinde på elevtall og økonomi

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) uttrykker tillit til at fylkestoppene har utredet saken på en god måte, og at det er demokratiske spilleregler som gjelder, skriver artikkelforfatterne. Foto: Heiko Junge / NTB

Det vi står overfor, er eksperimentering med unges helse i en sak der kunnskapsgrunnlaget er svakt.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det nærmer seg finale i skolesaken i Innlandet. Om toppene i fylkeskommunen får det som de vil, skal seks videregående skoler og skolesteder legges ned.

Det hevdes at det er gått prestisje i saken, der Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne har forhandlet seg frem til enighet til tross for over 500 høringsuttalelser der de aller fleste går i rette med forslagene.

Har ikke skjedd siden krigen

Saken har vekket et voldsomt engasjement med fakkeltog, diskusjoner i sosiale medier og rekordmange leserinnlegg. Tirsdag 15. oktober toppet det seg hos Fredrik Solvang i Debatten på NRK, der temperaturen til tider var svært høy.

En av deltakerne, kjendiskokk Arne Brimi, hevdet at det ikke hadde vært lignende engasjement i Norddalen siden krigen.

Mange er bekymret for at nedlegging av videregående skoler i Innlandet er starten på slutten for levende bygdesamfunn, og at saken er for dårlig utredet. Flere kritiserer også at man ikke bare har valgt den enkleste, men også den mest brutale løsningen, uten å foreslå andre og mer sosialt bærekraftige alternativer.

Den største bekymringen handler imidlertid om det som står på spill for ungdommen, som risikerer inntil fem timer i buss daglig eller å måtte flytte på hybel fra 16-års alder.

Opplever å ikke bli hørt

Om kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns (Ap) forslag om et år kortere grunnskole går gjennom, kan resultatet bli at ungdom i distriktene må flytte hjemmefra allerede i 15-årsalderen for å ta videregående utdanning. Begge alternativene vil få store konsekvenser for de unges skolehverdag, fritidsaktiviteter og tid med familie og venner.

I Debatten delte en elev fra Dokka videregående skole sin bekymring om at makten rår, og at de unge opplever å ikke bli hørt. Slik illustrerer Debatten en av sakens hovedutfordringer, nemlig at fylkestopper og statsråder ikke synes interessert i verken å gå i dialog med ungdommen, drøfte hvilke konsekvenser nedleggelse av nærskoler kan få for dem, eller diskutere hvordan prinsippet om barnets beste er ivaretatt når saken er utredet.

Det kan derfor være grunn til å minne beslutningstakerne om betydningen av nettopp å ta hensyn til barnets beste, som understrekes i FNs barnekonvensjon artikkel 3 og artikkel 12, Grunnlovens paragraf 104 og opplæringslovens paragraf 10-1 og 10-2.

Her kommer det tydelig frem at alle barn har rett til å bli hørt i saker som vedrører dem, og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.

Økt risiko for utenforskap

Det er godt dokumentert hva som bidrar til gode hverdagsliv for barn og ungdom. Mange strever med utenforskap og psykisk helse, og det psykososiale miljøet i skolen og fritiden er av grunnleggende betydning for unges trivsel og læring. God balanse mellom skole, fritid og hvile er avgjørende, også for ungdom.

Samtidig vet vi at frafall fra videregående skole gir økt risiko for utenforskap og psykiske vansker.

Men selv om politikere bør kjenne til forskning som viser at mange unge strever med psykisk helse, og forskning som understøtter betydningen av familie, venner og fritidsaktiviteter for unges læring, trivsel og helse, er denne kunnskapen fraværende i argumentasjonen.

Det er som om politikerne tror at bare de forklarer og argumenterer godt nok for hvorfor skolene bør legges ned, så vil ungdommene, lærerne, foreldrene og lokalsamfunnet ta til fornuft og forstå at det å bli dag- og ukependlere fra 15-16-årsalderen er en god idé.

Trist å høre

Skoleopprøret i Innlandet er ikke enestående. Kommuner flere steder i landet står overfor mange av de samme utfordringene. Om fylkestoppene får det som de vil onsdag 23. oktober, vil timevis med bussing og hybeltilværelse vedtas, med de konsekvenser det vil få for ungdommene det gjelder.

Som Thilde K. Bergheim, tiendeklassing ved Skjåk barne- og ungdomsskole, formidlet tydelig i Debatten tirsdag kveld, må hun slutte med fritidsaktiviteten hun er så glad i, nemlig håndball, om hun skal klare hverdagen med bussing, skole og nok søvn.

Da er det trist å høre at vår kunnskapsminister uttrykker tillit til fylkestoppene om at de har utredet saken på en god måte, og at det er demokratiske spilleregler som gjelder.

Svakt kunnskapsgrunnlag

Det vi står overfor om dette vedtaket går gjennom, er eksperimentering med unges helse i en sak der kunnskapsgrunnlaget er svakt, konsekvensene er mangelfullt utredet og hundrevis av høringsinnspill er formidlet for døve ører.

Og kanskje vel så bekymringsfullt: Hvilke signaler sender dette til dagens unge, som er selve fundamentet i samfunnet vårt?

I slike saker burde ungdommene det gjelder ha en viktig stemme, ikke overkjøres av voksne politikere som selv slapp unna å reise timevis med buss daglig gjennom videregående. Hele saken viser hvor galt det kan gå når politikere ser seg blinde på økonomi og reduserer ungdom og videregående utdanning til poster i budsjettet.

Det kan vise seg å bli en kostbar øvelse med store konsekvenser for dem som blir berørt, dersom det vedtas.