Skolene bør si nei til vennebytter ved skolestart

Vennebytter strider mot skolens samfunnsoppdrag, skriver Frank Helle. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun

Vennebytter hemmer inkludering og gjør oppstarten vanskeligere. Slike bytter er dessuten for de privilegerte.

Hver høst starter tusenvis av elever på videregående. Det er en skjellsettende overgang – ny skole, nye lærere, nye klassekamerater.

Akkurat i denne fasen har noen skoler åpnet for såkalte vennebytter. Elever får bytte klasse for å gå sammen med en venn de kjenner fra før. Det kan virke uskyldig, men erfaringene viser at praksisen svekker klassemiljøet, hemmer inkludering og gjør oppstarten vanskeligere.

Bør avvikles

I én klasse der jeg jobber, som er en videregående skole på Vestlandet, opplevde vi mellom fire og åtte slike bytter bare i oppstartsukene. Tidligere var skolens linje tydelig: Vennebytter skulle ikke tillates. Det var en klok politikk, for denne praksisen har konsekvenser langt utover den enkelte elev.

For det første strider vennebytter mot skolens samfunnsoppdrag. I læreplanens overordnede del står det at elevene skal lære å samarbeide, bidra til fellesskapet og utvikle evne til medbestemmelse. Vennebytte sender motsatt signal: I stedet for å tilpasse seg fellesskapet tilrettelegges det for individuelle ønsker. Det gir dårlig trening i livsmestring – i arbeidsliv og studier møter man kolleger, ikke bare venner.

For det andre svekker byttene både den som flytter og den som tar imot. Elevene blir et sosialt alibi for hverandre og investerer mindre i nye relasjoner. På sikt står de igjen med en snevrere kontaktflate – og hvis vennskapet sprekker, er de mer sårbare enn før.

For det tredje brytes oppstartsprosessen i klassene ned. Når elever stadig forsvinner eller nye kommer inn, blir det vanskelig å bygge identitet og fellesskap. Elever som blir igjen kan føle seg mindre verdt – som om de ikke var gode nok. Det hemmer den skjøre prosessen med å danne en trygg gruppe.

Hierarkier oppstår

Over tid oppstår ubalanser. Vennepar har sterke relasjoner fra før, mens resten av klassen bygger nye og skjøre bånd. Det kan skape hierarkier og små klikker. Introverte elever faller særlig lett utenfor når de sosiale kodene blir mer kompliserte.

Det finnes også en sosial slagside: Vennebytter er kun tilgjengelige for de privilegerte. De som har venner i parallellklassene og tør å oppsøke ledelsen. Elever uten slike forutsetninger blir stående igjen, ofte i klasser som tappes for nettverksbyggere.

Til slutt undergraves lærerens arbeid. Vi bruker mye tid på å bygge relasjoner, sette VIP-makkere. Det vil si at hver elev har en annen elev de har faglig og sosialt ansvar for, og etablere rutiner. Hvert vennebytte river opp dette arbeidet, og relasjonene som allerede er skapt.

Lettvint løsning

Det er selvsagt legitime grunner til klassebytte, som faglige, helsemessige eller andre. Men vennebytte bør ikke være en av dem. Kontaktlærere bør alltid tas med på råd. Og skolene bør føre statistikk over bytter, slik at problematikken kan diskuteres åpent.

Å bygge et trygt miljø blant fremmede er tungt i starten, men prioriteres når det er det eneste alternativet. Vennebytter, derimot, lar eleven bytte til tryggheten i en gammel relasjon. Det er et lettvint alternativ som ikke bidrar til fellesskapet. La oss heller satse på et godt klassemiljø for alle.