Skjuler seg for spionasje etter suksessen: «Nå må du sjekke utstyret til Norge»

For å vinne et hopprenn, må utstyret og hoppdressen være nærmest perfekt. Hopperne sammenligner det med Formel 1-bilen.

Det er opp til sjåføren å kjøre bra, men hvis ikke bilen fungerer godt nok, så er du sjanseløs.

Alle nasjoner følger spent med på hverandre før hver sesong. De skjuler nye grep for hverandre.

– Etter ganske gode og oppsiktsvekkende resultater i Klingenthal så jeg at flere nasjoner begynte å skule, sier landslagstrener Magnus Brevig til NRK.

For Norge har dominert i sesongoppkjøringen, og nå er øynene rettet mot dem.

– Jeg så at kontrolløren ble omringet nede på sletta etter rennet. Det var både tyske og østerrikske sportssjefer og trenere, og jeg tror ikke de bare pratet om vær og vind, sier Brevig.

Politisk spill

I polske Wisla i september vant Marius Lindvik begge herrenes Sommer Grand Prix-renn.

I tyske Klingenthal vant Lindvik igjen, og Halvor Egner Granerud kom på tredjeplass. Fire norske herrer var blant topp ti.

– I Klingenthal var jeg veldig flink til å bruke overtrekkstøy over hoppdressen. Mest for å irritere de andre, for det er jo ikke sikkert at vi har funnet ut av noe revolusjonerende, sier Granerud til NRK.

– Folk er nysgjerrige og observant på oss nå. Det må vi bare leve med, sier Brevig.

Eirin Maria Kvandal kom på andreplass i Klinghenthal, og Thea Minyan Bjørseth kom på fjerde.

De fire endte på andreplass i mikskonkurransen i Tyskland.

– Det er tydeligvis en del politiske spill i bakgrunnen, men jeg synes det er innmari gøy. For når de begynner å løpe til utstyrskontrolløren og fortelle at «nå må du sjekke utstyret til Norge», så betyr det at vi gjør noe ganske bra, sier sportssjef Jan-Erik Aalbu.

Nasjoner begrenser hverandre

Det norske landslaget har egen skredder som syr på dressene fortløpende. Hver minste detalj er avgjørende. Fra stoff, til snitt, til maksimering av lengde og bredde.

Det samme gjelder alt fra bindinger, sko, pads, ski, smøring. Listen er evig lang. Hver detalj teller, og er alltid i utvikling.

Brevig forklarer at det er vanlig at andre land prøver å diskutere disse detaljene med utstyrskontrolløren dersom en nasjon gjør det for bra.

Han mistenker at nettopp dette skjedde i Klingenthal.

– Man må være klar over at andre prøver å slå deg ved å være bedre enn deg, men også ved å begrense deg. Det spillet må vi være med på selv, sier han.

– Kan det bli en ulempe at dere har gjort det bra?

– Nei, jeg tror ikke det. Med den selvtilliten du opparbeider deg, så tror jeg absolutt ikke det er en ulempe. Men det er heller ikke noen hvilepute. Man må være på hugget hele tiden, sier landslagstreneren.

– Et kaos

Det «politiske spillet i bakgrunnen» surrer året rundt, ifølge de involverte.

Det diskuteres fra de nye reglene foreslås til de befestes. Og gjennom sesongen diskuteres det hvordan de håndheves.

– Det er mange som mener at én ting bør være lov, og så bestemmes det at det ikke er lov. Og så diskuteres det. Det er et kaos jeg ikke har satt meg inn i altfor mye, sier Granerud.

Ifølge landslagstrener Brevig taler enhver nasjon ofte med to tunger:

– Man må selvfølgelig hele tida ha i fokus at sporten skal overleve, og at sporten skal drives videre på en hensiktsmessig måte.

– Og så ønsker jo alle å påvirke regelverk og FIS i den retning som er mest hensiktsmessig for den enkelte nasjon.

Han mener at FIS har vært gode til å balansere de siste årene.

– Å se hva som er en sak og et tema som gagner sporten, og hva som er et forsøk på å skaffe seg fordeler, sier Brevig.

– Åpenbart noe som funker

Hvilke konkrete grep det norske laget har gjort, ønsker de ikke å gå inn på. Ifølge Granerud er den tidlige norske suksessen sammensatt.

– Det er åpenbart noe som funker. Men det er litt tidlig å si. For det trenger ikke å ha så mye å si. Noen kommer med konkurranseklare kropper, og andre kommer to-tre kilo over konkurransevekt. Men det er alltid bra å gjøre det bra, sier Granerud.

Brevig påpeker også at det er en forskjell fra sommer- og høstrennene til alvoret virkelig starter i november.

– Den overgangen fra nå og inn i vinteren er stor. Men vi vet at vi har gjort en god jobb gjennom sommeren. Og akkurat nå, så er vi et lag i form, sier Brevig og fortsetter:

– Andre ganger har vi vært dårlig en sommer og god på vinteren, og vice versa. Men det er alltid fint å ha et lag i form.