13 hours ago
2
«Hvis Russland vinner»:
Hva skjer om Russland i fremtiden går til angrep på Natos territorium, og alliansen ikke er villige til å utløse artikkel 5 – i frykt for atomkrig?
Publisert 25.10.2025 18:09
Den nye boken «Hva om Russland vinner» kan i utgangspunktet minne om en dramatisk Hollywood-film med flere sjokkerende vendinger.
Men i motsetning til filmene hvor helten alltid går seirende ut til slutt, så tar denne boken utgangspunkt i et skrekkscenario hvor det motsatte skjer.
– Det er ikke umulig at Russland vinner i Ukraina, skriver forfatteren Carlos Masala i boken.
Europa lukker øynene
Fortellingen begynner tre år frem i tid med Ukrainas nederlag.
Landets president Volodymyr Zelenskyj har mistet all støtte fra USAs president Donald Trump, og det har ikke lyktes EU-landene å øke produksjonen av viktig krigsmateriell.
I Genève møtes delegasjoner for å signere det som presenteres som «Freden i Genève», men som i virkeligheten er et kapitulasjonsdokument.
Ukraina blir nødt til å gi fra seg 20 prosent av landområdet til Russland, og godta en nøytralitetsklausul som utelukker Nato-medlemskap.
Vesten, utmattet av krigen, puster lettet ut.
Mange lukker øynene for at «den europeiske sikkerheten og hele vår liberale verdensorden står på spill», står det beskrevet i boken.
Tester Nato
Russlands president Vladimir Putin er i boken blitt erstattet av en ny, tilsynelatende karismatisk og reformvillig president, Oleg Obmansjikov.
Bak kulissene arbeider imidlertid Obmansjikov og hans innerste krets med en hemmelig plan om å føre Putins imperialistiske politikk videre.
Målet er å teste Nato-alliansens vilje til å reagere på et framstøt fra de russiske styrkene i den estiske byen Narva.
Boken skildrer de dramatiske scenene som utspiller seg på bakrommene til president Donald Trump, i møtelokalene til Nato-medlemmene i Brussel og dialogen mellom Russland og Putins allierte i Kina.
Vil Nato være villig til å utløse artikkel 5 og risikere en fullskala konflikt med Russland for å forsvare en liten by med rundt 50.000 mennesker?
Boken kort oppsummert:
Boken er et fiktivt scenario som advarer mot «intellektuell latskap» og viser at den europeiske sikkerhetsordenen står på spill etter en russisk seier i Ukraina.
Kreml ønsker å fullføre Prosjekt Russkij Mir, som betyr å dominere Øst-Europa. Den imperialistiske ambisjonen fortsetter selv om president Putin går av.
Russland gjennomfører en «test av Natos besluttsomhet» i 2028 med et begrenset angrep på alliansepartner Estland.
De okkuperer den estiske byen Narva og øya Hiiumaa, under påskudd av å beskytte den russiskspråklige minoriteten.
Angrepet lykkes grunnet globale distraksjoner fra «revisjonistenes akse», inkludert en eskalering i Sør-Kina-havet av Kina og en migrantkrise i Sør-Europa.
USA nedlegger veto mot å utløse Artikkel 5, da presidenten ikke er beredt til å «risikere en tredje verdenskrig for Narvas skyld».
Russland innser at «atomtrusler virker».
Hvis Artikkel 5 ikke utløses i et slikt scenario, er dommen klar: «Nato vil falle fra hverandre».
Forfatteren er tydelig på at boken ikke er ment til å være en spådom, men et tankeeksperiment basert på observerbare trender fra verdensbildet i 2025.
Masala er en tysk militærekspert og professor i politikk, tilknyttet Bundeswehr University, hvor han utdanner offiserer i det tyske forsvaret.
Han vet med andre ord hva han snakker om.
– Vil dominere Europa
Selv om boken tar for seg et oppdiktet fremtidsscenario, så oppleves ikke historien helt fjernt fra den virkeligheten vi lever i.
– Jeg tror ikke at Putin ønsker å gjenskape Sovjetunionen. Det han ønsker er å dominere Europa som helhet, og definitivt politikken og Øst-Europa, sier Masala i et intervju med Newsweek.
Statsviter og forsker Iver B. Neumann mener det er bra at noen har tatt for seg ulike fremtidsscenarioer når det kommer til krigen i Ukraina.
– At et aggressivt og gjennommilitarisert regime vinner en krig, er alltid deprimerende, men det er jo historisk sett godt belagt, sier han til TV 2.
Neumann opplyser om at han enn så lenge ikke har lest boken til Masala, men uttaler seg på generelt grunnlag.
– Helt siden Russland kom på banen som europeisk makt på første halvdel av 1700-tallet, så har de testet grensen mot Europa. Det har vært en kontinuerlig sak, forklarer statsviteren.
Flere russiske trusler
Russland har gjennom 2025 gjennomført flere krenkelser av luftrommet til Nato-land, inkludert Estland, som i september ba alliansen om å holde et artikkel 4-møte.
Neumann understreker at dette ikke umiddelbart betyr et forstadium til en krig mot Nato, men at det kan fungere som en påminner om at vi må bruke mer penger på eget forsvar.
– Hvis Russland skulle angripe oss, så vil det være en dårlig påminnelse. Dette er mer et kortsiktig trekk for å trekke oppmerksomhet bort fra Ukraina, forklarer statsviteren.
Natos artikkel 4 og artikkel 5:
Artikkel 4
Partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.
Artikkel 5
Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle. De er følgelig blitt enige om at hvis et slikt væpnet angrep finner sted, vil hver av dem under utøvelse av retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar som er anerkjent ved artikkel 51 i de Forente Nasjoners pakt, bistå den eller de angrepne parter ved enkeltvis og i samråd med de andre parter, straks å ta slike skritt, der under bruk av væpnet makt, som den anser for nødvendig for å gjenopprette og opprettholde det nordatlantiske områdes sikkerhet.
Ethvert slikt væpnet angrep og alle forholdsregler som blir tatt som følge av dette, skal øyeblikkelig meldes til Sikkerhetsrådet. Slike forholdsregler skal bringes til opphør når Sikkerhetsrådet har tatt de skritt som er nødvendige for å gjenopprette og opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet.
Flere høytstående ledere og etterretningseksperter har den siste tiden advart mot at Russland kan finne på å angripe Nato-alliansen innenfor de neste fem årene.
– Det kan vi takke Donald Trump for. Med all den usikkerheten han sprer omkring artikkel 5 og Nato generelt, så er det en innbydelse til å teste om den amerikanske garantien til Europa holder, sier Neumann.
Forskeren er tydelig på at han mener alliansen er i større fare enn før, nettopp fordi Trump er USAs president.
– Ord betyr mye i internasjonal politikk, og den typen retorikk som Trump legger opp til er direkte ødeleggende for alliansen.
– Ødeleggende for alliansen
Den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War (ISW) skriver at Russland har startet en såkalt «fase 0» med fysisk og psykologisk forberedelse til en potensiell krig mot Nato.
– Jo mer vekt man legger på den militære siden av utenrikspolitikken, dess større er sjansene for at det faktisk blir brukt, forklarer Neumann, og tilføyer:
– Nå er vi i en variant av det, nemlig at Russland har bestemt seg for å gjennommilitarisere samfunnet.
Neumann har nylig skrevet boken «Hva skjer med verden? Norge mellom stormaktene», hvor han maler et dystert bilde av den globale verdensordenen.
Putins ønskeliste
Russland okkuperer for tiden rundt 20 prosent av Ukraina, og har annektert både Krym-halvøya og store deler av Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson.
– En russisk seier ville være at Russland får det de okkuperer akkurat nå, sier den tyske forfatteren Masala til Newsweek.
President Putin har også vært krystallklar på at han ønsker full kontroll over Donetsk fylke, og Ukrainas såkalte «festningsbelte» i regionen.
Ekspertene som TV 2 tidligere har snakket med ser ingenting som indikerer en avslutning på krigen den nærmeste tiden.
Forfatter og militærekspert Masala kommer til Norge for å snakke om boken sin på Litteraturhuset i Oslo mandag 3. november.
English (US) ·