Skal jentene våre leke at de fanger demoner?

K-pop demon hunters. Filmen nesten alle jenter i barneskolen snakker om og synger om. Filmen som har vært en knallsuksess for Netflix.

Ikke rart når man hører den fengende sangen og all spenningen filmen fører med seg.

Men hvordan forklarer du for ditt barn hva en demon er? Eller at de sier innledningsvis i filmen at demoner har alltid hjemsøkt denne verden og stjeler menneskenes sjeler? Er det dette hva vi kaller barnevennlig innhold?

Det er et stort fokus på at vi som foreldre skal begrense skjermbruken til våre barn. Og at mobiler ikke skal gis før de er tenåringer.

Vi følger med og passer på etter beste evne at det våre barn ser på via for eksempel YouTube kids har et bra innhold. Og mange foreldre velger å fjerne YouTube kids på grunnn av innholdet som kan dukker opp kan være veldig varierende. Vi er generelt veldig flinke til å ivareta våre unger, og passe på at det ungene ser og fylles med skal være godt innhold. Men jeg undrer meg litt på hvor vi som foreldre er når denne filmen kom på Netflix.

Med en aldersgrense på 10 år, et budskap og handlinger som omhandler demoner og kampen om å vinne over denne ondskapen. Så lurer jeg litt på hvorfor vi ikke reagerer. Har vi tatt oss tid til å sette oss ned med våre barn og snakket om hva denne filmen handler om? Eller velger vi å la den være en barnefilm som bare er en fantasi og ungene forstår ikke helt greia, så da lar vi det bare ligge?

Ønsker vi at jentene våre skal leke at de fanger demoner i en alder av 6 år?

En stor del av meg som mor har veldig lyst til å tenke at dette er en helt uskyldig og en fantasifull film som er gøy for ungene. Det er det absolutt letteste, men samtidig ønsker jeg å være en mamma som prøver etter beste evne å sørge for at inntrykk og innhold mine barn fylles med samsvarer med våre verdier.

Dette er en film som kommer til å komme med diverse tøy, figurer og alt annet de kan for å tjene penger på det. Så jeg vet dette er bare begynnelsen på denne «k-pop demon hunter»-bølgen.

Men min oppfordring er bare at vi som foreldre tar en liten runde med oss selv. Hva ønsker vi at våre barnes drømmer og fantasier skal være preget av? Og hvilken lek vil vi at de skal leke ute i skolegården?