Skal ha blitt sendt til Kursk uten våpen: – Verdens rævhøl

1 month ago 32

Kortversjonen

Russiske soldater beskriver panikk da ukrainske soldater stormet grensen ved Kursk. Det skriver uavhengige avisen Verstka.
De vernepliktige skal ha vært uten våpen i flere timer etter angrepet.
Tenketanken ISW mener Kreml nedtoner angrepene for å unngå panikk blant russiske innbyggere.
Samtidig fortsetter de russiske angrepene i Ukraina. Et nordkoreansk missil som drepte søndag en far og hans 4 år gamle sønn i Kyiv.

Det skriver den russiske opposisjonsavisen Verstka, som har snakket med vernepliktige soldater, samt familiene til soldatene som nå skal befinne seg i Kursk.

Blant dem avisen Verstka har snakket med, er Olga. Hun er mor til den vernepliktige soldaten Aleksej fra Kirov. Han hadde kun noen måneder igjen av førstegangstjenesten da han ble sendt til Kursk, skriver avisen.

Fra en skog ringte han sin mor Olga tirsdag 6. august. Avisen Verstka skriver at de har lydloggen.

«Vi har en nødssituasjon,» sier den unge mannen på opptaket, ifølge avisen.

«Troppene brøt gjennom forsvaret. Nå skal vi enten til Sudzha eller Gontsjarovka. Sammen med meg er ni personer uten våpen, uten noen ting.»

Samme dag, tidlig om morgenen, tok ukrainske styrker seg inn i Russland. Blant dem som deltar i kampene er Ukrainas 80. artilleribrigade – utstyrt for tøffe, raske angrep.

De russiske vernepliktige har ifølge den vernepliktige soldaten ikke engang våpen de første timene.

«Vi var i verdens rævhøl – og vi hadde ikke våpen, ikke en dritt.»

En soldat på kontrakt kalt Alexandr skal ha vært på patrulje fem-seks kilometer fra grensen da soldatene kom under beskytning. Ukrainerne hadde akkurat stormet grenseovergangen.

«Det var bare jævla panikk, vi hadde ingen kampvåpen, kun lagsjefen hadde.»

Avisen skriver at de snakket med ham noen dager etter hendelsen.

«Det var et jævla kaos. Det var ingen instruksjoner i det hele tatt. Senere fikk vi ordre fra lagsjefen, en kontraktssoldat, om å trekke oss tilbake. Ruten var under artilleriild, derfor gikk inn i noen jævla skoger,» forteller soldaten.

«Der var vi under ild. Vi ble spredt, og jeg fikk granatsjokk. Mens vi bare lå i skogen, i sikkert en time, mistet vi én.»

Dette har skjedd i Russland den siste uken

Ukrainsk invasjon

I morgentimene 6. august brøt Ukraina gjennom den russiske grensen i Kursk-regionen. Regionen benyttes ofte av russiske styrker som base for å gjennomføre luftangrep mot Ukraina, melder Reuters.

Ukrainske styrker hadde 1000 soldater rundt 10 kilometer innenfor Russlands landegrense onsdag kveld, ifølge ISW. Siden da har de rykket stadig lenger inn i landet.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa lørdag at han var orientert om «innsatsen som presser krigen inn i angripernes territorium». Det er forsvarssjefen Oleksandr Syrskyi som orienterte presidenten.

– Ukraina beviser at vi virkelig vet hvordan vi skal gjenopprette rettferdighet og legge nødvendig press på angriperen, sa Zelenskyj.

Slik har Russland reagert

Vladimir Putin omtaler angrepene som en «storskala provokasjon».

Det er innført unntakstilstand og «antiterrortiltak» i tre regioner: Kursk, Belgorod og Brjansk.

Reuters melder at over 76.000 mennesker er evakuert fra grenseområdene mellom Russland og Ukraina i Kursk-området.

De siterer det statlige nyhetsbyrået TASS på dette.

Moskva har kalt inn reservestyrker i det som ifølge Reuters er ett av Ukrainas aller største offensiver på russisk jord siden Russland utvidet invasjonen i Ukraina for over to år siden.

Derfor er angrepet slående

Operasjonen har vekket oppsikt av flere grunner:

Ukraina har gått inn med regulære styrker, og ikke paramilitære styrker slik som vi så flere tilfeller av tilbake i 2023.
Det var et vakuum der Ukraina gikk inn, og tilsynelatende ingen motstand av betydning fra Russland.
Nå er vi på sjette dagen, og russerne har ikke klart å gi noen kraftfull reaksjon på angrepet.

Kreml bagatelliserer angrepene

Lørdag innledet Kreml en «anti-terror-operasjon» i de tre russiske regionene Kursk, Belgorod og Brjansk, istedenfor å innføre krigstilstand.

Den amerikanske tankesmien ISW mistenker at Kreml bagatellisere angrepene i Kursk for å unngå panikk og tilbakeslag blant befolkningen i Russland.

Ifølge Verstka, som siterer en anonym kilde på innsiden av det russiske forsvarsdepartementet, har presidentadministrasjonen bedt ministre og senatorer ikke kommentere situasjonen i Kursk «inntil videre».

De skal være er instruert i å holde diskusjonene sine korte, direkte og i tråd med offisielle uttalelser, ifølge Verstka.

Medier skal ha fått nye retningslinjer

De russiske mediene sin dekning av krigen i Ukraina skal ikke være sensasjonspreget. Men de skal heller ikke slutte å skrive om den, ifølge Kremls nye retningslinjer.

Det skriver den uavhengige avisen Meduza, som baserer artikkelen på to kilder i den russiske mediebransjen.

Russiske reportere skal ha blitt oppfordret til å sammenligne de pågående kampene i Kursk-regionen med det historiske slaget om Kursk.

Sommeren 1943 ble slaget om Kursk utkjempet mellom tyske og sovjetiske styrker. Slaget resulterte i tysk tilbaketrekning og anses som et vendepunkt i 2. verdenskrig.

Men Kreml skal ha advart mot å diskutere åpningen av en «ny front».

Mediene er også bedt om å ikke nevne ukrainernes potensielle fremrykning mot byen Kurtsjatov, hvor kjernekraftverket i Kursk ligger. Også dette for å forhindre panikk i befolkningen.

Angrepene fortsetter i Ukraina

Russiske myndigheter har ikke på noen måte stanset krigføringen sin i Ukraina som følge av situasjonen i eget land.

Natt til søndag, rundt klokken 03, gikk flyalarmen over store deler av Ukraina – også i hovedstaden Kyiv.

Russiske styrker gjennomførte et luftangrep mot hovedstaden, opplyser ordfører Vitalij Klitsjko.

Ukrainske luftvern ble aktivert for å slå tilbake angrepet. Deler av et missil skal ha falt ned og ødelagt hjemmet hvor en far og hans 4 år gamle sønn ble drept. Ytterligere tre personer ble skadet, inkludert en 13 år gammel gutt.

– I henhold til foreløpig informasjon brukte russerne et nordkoreansk missil i dette angrepet. Nok et overlagt terrorangrep på Ukraina, skriver Zelenskyj på meldingstjenesten X.

Ifølge presidenten har Russland sendt 30 raketter og over 800 glidebomber mot Ukraina i løpet av én uke.

Ukrainas luftforsvar opplyser at 53 av 57 russiske kampdroner som ble sendt inn i landet natt til søndag, ble skutt ned. I tillegg skal russerne ha brukt fire nordkoreanske raketter.

Read Entire Article