Skal bruke like mye strøm som 110.000 hus – gir 400 jobber i retur

I 2017 ble planene om verdens største datasenteret presentert.

Folk rundt Ballangen, som nå er en del av Narvik, ble lovet 3000 arbeidsplasser. Historien gikk verden rundt.

Men datasenteret ble aldri bygd.

Hovedpersonen den gang, Håvard Lillebo, var klar i sin tale til NRK:

– Det er ingen tvil om at en enorm mulighet glapp.

Nå er muligheten her igjen.

Milliarder skal brukes. Kommunen skal få aktivitet og arbeidsplasser.

Hvilke jobber er det narvikværingene snart kan søke på?

En fersk rapport peker på at dette vil føre til rundt 250 nye jobber i området, samt 150 indirekte jobber.

Betyr det også at KI nå skal utvikles fra Nordlands tredje største by?

– Større enn digert

– Det er en betydelig etterspørsel etter KI-gigafabrikker for å levere KI-tjenester og KI-produkter, sier Josh Payne til NRK.

Han er eier og direktør av Nscale, selskapet som sammen med Aker skal bygge et gigantisk datasenter i Narvik.

Hvor stort? Europas største og topp fem i hele verden.

Senteret skal inneholde 100.000 såkalte GPUer og bruke strøm nok til 110.000 husstander.

– Det er større enn digert, egentlig, sier Roger Kvam.

Han er prosjektleder hos Sigma2, et statlig selskap som blant annet drifter Norges nye superdatamaskin Olivia.

– Norges kraftigste KI-ressurs, Olivia, har 304 GPUer og kan utvides til det dobbelte. Det sier litt om investeringene i Narvik, sier Kvam.

Altså er satsingen i Narvik, målt i antall GPUer, 329 ganger større enn Olivia.

Både OpenAI-sjef Sam Altman og Josh Payne påpekte under presentasjonen i forrige uke at verden skriker etter mer infrastruktur som legger til rette for utvikling av KI.

Sammen med konsernsjef i Aker, Øyvind Eriksen, mener de Stargate Norway i Narvik kan bidra til at Europa og Norge får den infrastrukturen de mener vi trenger.

– Dette prosjektet vil skape aktivitet og arbeidsplasser, tiltrekke talent og styrke Norges posisjon i det globale KI-landskapet, sier konsernsjefen i Aker Øyvind Eriksen.

Men hvilke og hvor mange arbeidsplasser genereres?

Mindre arbeidsplasser enn tradisjonell industri

Stargate Norway har bedt Menon Economics, et analysefirma, om å se på hvilke ringvirkninger prosjektet vil gi i Narvik, Nordland og i Norge.

De har konkludert med følgende:

• Utbyggingen vil generere 4000 årsverk:
  • 700 av disse i Narvik.
  • 800 av disse andre steder i Nordland.
  • 2500 tilfaller andre steder som Oslo, Trondheim og Bergen.
• Under drift vil datasenteret generere 400 årsverk:
  • 250 av disse vil være ansatt ved datasenteret.
  • 30 årsverk vil skapes indirekte i Narvik.
  • 25 årsverk skapes indirekte andre steder i Nordland.
  • 90 årsverk vil skapes i resten av landet.

Nscale, firmaet som skal bygge senteret sammen med Aker, har allerede en lokasjon i Nord-Norge – i Glomfjord i Meløy kommune.

Dette senteret har en kapasitet på 30 MW. Sammenlignet med det planlagte senteret i Narvik, som skal bruke 230 MW, er det lite.

Ordfører i Meløy, Sigurd Stormo, sier de får rapporter fra bedriftene som peker på at det skapes arbeidsplasser, men færre enn tradisjonell kraftkrevende industri.

– Har det vært noen kompetanseutvikling i Meløy i forbindelse med datasenteret?

– Så langt jeg vet tiltrekker næringen seg både operatører og ingeniører. Så det vil jo være rett å si at det er en kompetanseutvikling innen dataindustri, uten at vi har dokumentert dette spesielt.

Han understreker at han uavhengig av kompetanseutvikling og antall arbeidsplasser mener det er viktig at man ikke bruker all tilgjengelig kraft på denne typen industri.

– Det tror jeg vil kunne slå uheldig ut for muligheten til å utvikle allerede etablerte industriparker og næringsliv. Dataindustri må kunne eksistere sammen med andre næringer, som i Glomfjord industripark.

På Glomfjord Industriparks hjemmesider er det oppgitt at datasenteret har 12 ansatte.

Alt fra rørleggere til vektere

Sam Altman i OpenAI sa under presentasjonen at infrastruktur som dette åpner et enormt potensial for utviklere, forskere, vitenskapsfolk og startups over hele Norge og Europa.

Betyr det at forskere og startups vil ta første fly til Narvik?

Ikke nødvendigvis, sier flere.

– Mange begynner å forstå at man ikke trenger datasenteret i egen kjeller. Kompetansen vil i utgangspunktet ligge hos OpenAI, forklarer Kvam fra Sigma2.

Han understreker at Norge har egne kompetansesenter for supercomputing og KI.

Simon Flack, spesialrådgiver i Innovasjon Norge, kjenner bransjen godt.

Han sier man må skille mellom det KI-kunder ser, og det som faktisk betyr noe for utvikling av KI.

– Hvis du tenker på KI som et stort skip. Kapteinen styrer skipet, men det er ubrukelig hvis du ikke har noen i maskinrommet eller til å kaste ut ankeret.

Geir Jørgensen og Hanne Stenvaag i Rødt har vært skeptiske til hvor mange arbeidsplasser et så kraftkrevende prosjekt vil skape.

Flack mener imidlertid at prosjektet i Narvik kan være med på å gjøre Norge til en nasjon som vet hvordan selve maskineriet skal bygges, driftes og vedlikeholdes.

I tillegg drar han frem at vi derfor kan forvente oss flere vanlige industrijobber i Narvik, som rørleggere, elektrikere og vektere til sikkerhet.

– Eksempelvis kjølesystemet i et slikt senter. Det er egentlig et helt vanlig vannsystem. Det må vedlikeholdes, overvåkes og repareres til enhver tid, sier han og legger til:

– Selve maskineriet må holdes i gang, og det er det vi kan bli gode på i Norge.

Økt utdanningsnivå

Rapporten fra Menon Economics peker på noe av det samme som Flack. De ansatte under driftsfase vil inkludere sikkerhet, administrasjon, renhold og teknisk vedlikehold.

De drar også frem at utdanningsnivået kan forventes å bli høyere på sikt i regionen.

– Arbeidsstyrken ved et typisk datasenter har et høyere utdanningsnivå enn gjennomsnittet i norsk næringsliv, og spesielt høyere enn nivået i mindre kommuner, heter det i rapporten.

Blant annet peker de på at en studie fra Oxford Economics har vist at kommuner med avanserte datasentre opplevde økt utdanningsnivå i befolkningen.