Sjømannsforbundet er i harnisk over Ap.–regjeringens budsjettforslag. Også sjøoffiserene reagerer.

«Rystende», sier Sjømannsforbundet om Ap-regjeringens budsjettforslag.

En konvoi med handelsskip under den andre verdenskrig. Den gang hadde Norge full kontroll over en handelsflåte hvor det stort sett var nordmenn om bord. Foto: Aftenposten/NTB

Skip i den norske handelsflåten domineres av utenlandsk arbeidskraft. Mangelen på norske sjøfolk på norske skip kan bli utfordrende i en krise- eller krigssituasjon. Det gjelder også kapteiner.

– En varslet katastrofe, sa Ståle Ulriksen til Aftenposten i fjor. Han er forsker ved Sjøkrigsskolen.

To viktige tiltak over statsbudsjettet skal sikre at norske sjøfolk faktisk får en jobb. Ingen av dem blir justert for prisvekst i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Det skaper kraftige reaksjoner blant sjøfolk.

Det sier Kurt Inge Angell, leder i Norsk Sjømannsforbund.

Det er ikke første gang disse tiltakene ikke justeres. Pr. september var status denne:

• Tilskudd til rederiene for å ha norske sjøfolk ansatt: Verdien av maksbeløpet er redusert med ca. 35 prosent siden 2008.
• Verdien av sjøfolks skattefradrag er ca. 42 prosent lavere enn det var i 1995.

Dette til tross for at Ap/Sp.-regjeringen i Hurdalsplattformen fra høsten 2021 erklærte at den ville styrke nettolønnsordningen. Det ble fastslått at «Politikken må sikre gode vilkår for norske sjøfolk».

– Maritim sikkerhet er nasjonal sikkerhet, sa statsminister Jonas Gahr Støre i fjor høst.

Lederen for Sjømannsforbundet fastslår at «uten inflasjonsjustering står man overfor et kutt».

– Enda et år med svekkelse av denne viktige ordningen er rett og slett lite fremtidsrettet. Det svekker rederienes mulighet til å satse på norske sjøfolk. Og det svekker landets beredskapsevne i krig og krise, sier Angell.

Forbundet hadde forventet den motsatte utviklingen. Men Angell «håper at Stortinget makter å få dette på plass».

Flere norske sjøfolk kan bli erstattet

Syv av ti rederier vurderer å bytte ut norske sjøfolk med utenlandske hvis nettolønnsordningen svekkes enda mer.

Hvis det motsatte skulle skje, kan det være åpning for flere nordmenn. Det mener i hvert fall 40 prosent av rederne.

Dette fremgår av Norges Rederiforbunds konjunkturrapport for 2025.

Heller ikke rederne er fornøyd med at ikke noe skjer med tilskuddsordningen.

Rederne reagerer på budsjettet

«Rederiene etterspør flere sjøfolk. Tilskuddsordningen er det mest effektive virkemiddelet vi har for å sikre norske sjøfolk på norske skip. Derfor hadde vi ønsket en videre styrking av tilskuddsordningen».

Det skriver adm.dir. Knut Arild Hareide i en kommentar til regjeringens budsjettforslag.

Han peker på at en sterk og konkurransedyktig norsk handelsflåte gir innflytelse over transport av energi, mat og andre forsyninger.

«Det er avgjørende i en verden preget av geopolitisk uro», mener Hareide.

Norske sjøfolk «en bærebjelke»

«Skal vi lykkes med økt verdiskaping og beredskap, må rammevilkårene for norske sjøfolk og maritim næring styrkes, ikke svekkes.» Det fremgår av en budsjettreaksjon fra Norsk Sjøoffisersforbund.

Forbundet mener at norske sjøfolk på en sterk flåte, kontrollert av Norge, er «bærebjelken i den maritime totalberedskap»:

«Det er helt avgjørende at de vesentlige rammevilkårene ses i sammenheng og tilpasses den helt nødvendige forsvarssatsingen».