Det er tett med strikkegensere i Granåsen. De har hver sin unike historie, men felles for mange er at de er strikket av mamma.
Publisert: 04.03.2025 20:36
Marita Førde: – Det er mamma som har strikket. Jeg bruker den mest i solveggen i påska, men jeg måtte lufte den når det ble VM!
Heidi Nilsen: – Jeg har strikket flere VM-gensere. Bente sin ble helt unik. Den er strikket i restegarn og har dermed særegne farger.
Espen Reitan: – Det finnes bare én av denne genseren. Mamma fant en rest av en gammel genser fra 1800-tallet på familiegården i Budalen. Hun kopierte mønstret med Teia-roser og lagde denne. Det var for 35 år siden.
Kirsti og Rolf Aune: – Vi så genseren på Facebook, og sendte mønster og garn til mamma til Kirsti som ble ferdig med begge to i god tid til VM.
Ingrid Sørbøen: – Dette er arv etter grandtante, som ville vært 100 år om hun fortsatt hadde levd. Jeg liker det enkle uttrykket, Den er en konstrast til årets VM-genser.
Guro Åvendal og Benjamin Pedersen: – Dette er jo OL-genseren fra 94. Det er tante som strikket den, sier Guro. – Søstra mi har strikket årets VM.genser til meg. Hun sa det var veldig vanskelig. Jeg ble veldig glad da jeg fikk den, sier Benjamin.
Bjørg Anne Heggem: – Dette er VM-genser fra 97, kjøpt brukt på Gjenbruken i Orkanger. Men sjekk sekken min! Jeg kjøpte den til leirskole i Trollheimen i 8. klasse. Det ligger en dopapirrull og to teposer i den, alt 52 år gammelt.
Elias Broderstad Ahvensalmi og Martin Tronstad har begge mammastrikk. - Mamma-brukte tre forsøk. Den første måtte hun rekke opp, den andre ble for liten, så den tok hun selv, men alle gode ting er tre, sier Martin.
Anette Gullikstad: – Mamma har strikket denne Den er veldig fin, syns jeg. Men veldig varm!
Olaug Hoplen: – Jeg strikket den til OL i Lillehammer i 94. Jeg har brukt den på fire mesterskap, OL i 94, VM 97, VM i Oslo 2011 og nå fikk jeg lufta den igjen!