Sjalusi er ikke bare negativt. Slik kan du bruke det til din fordel.

– Ofte blir sjalusi trigget ubevisst fordi man tolker andres seier som et tegn på egen utilstrekkelighet, sier psykolog Elizabeth Marie Normann.

– Det er fort gjort at man bare agerer på disse følelsene, men jeg ville vært nysgjerrig på om man har opplevd noe tidligere, for å forstå seg selv bedre og håndtere det på en god måte, sier psykolog Elizabeth Marie Normann. Foto: Shutterstock

Av og til knytter det seg i magen når man egentlig bare vil være glad på andres vegne.

Kanskje er det kollegaen på jobb som har fått en ny spennende mulighet? Naboen som publiserer bilder fra dyre ferier på sosiale medier? Eller en venn som alltid får oppmerksomhet på byen?

Det kan være vanskelig å innrømme for seg selv hva denne følelsen egentlig er – nemlig sjalusi.

Men hvis man klarer å sette fingeren på hvorfor man kjenner på denne følelsen, kan man endre sjalusien fra å være destruktiv til konstruktiv, ifølge psykolog Elizabeth Marie Normann.

Hva er sjalusi?

Først av alt, hvordan vet man at man er sjalu?

Sjalusi kan være vanskelig å kjenne igjen. Følelsen kan komme til uttrykk som irritasjon, misnøye, uro eller angst – uten at man helt forstår hvorfor.

Det er en sammensatt følelse, med en blanding av frykt for å miste plassen sin, tanke om ikke å være god nok og sinne rettet mot den vi opplever som en konkurrent, ifølge Normann.

Den oppstår ofte som en reaksjon på at man opplever trussel mot en viktig relasjon eller posisjon. For eksempel kan det skje hvis din beste venn får mange nye venner, eller når en kollega får mer oppmerksomhet eller muligheter fra lederen.

– Ofte trigges sjalusi ubevisst, fordi man tolker andres prestasjon som bevis på egen utilstrekkelighet.

Dette kan føre til at man handler på måter man egentlig ikke ønsker, for eksempel ved å komme med små stikk.

– Men ofte er det egentlig bare et sterkt behov for bekreftelse, for å bli anerkjent og at det blir satt pris på det man gjør.

Ligger ofte dypere årsaker bak

Når du først har erkjent at det er sjalusi du kjenner på, anbefaler Normann å utforske hvor følelsen egentlig kommer fra.

Man tenker gjerne at det handler om én enkelt hendelse, men ofte ligger det dypere årsaker bak, forklarer hun.

– Særlig hvis det blir overdreven eller slitsom sjalusi som sitter i over tid.

Da kan det være nyttig å spørre seg selv: Hvorfor treffer dette meg så hardt? Kan situasjonen minne om noe jeg har opplevd før?

Ved å reflektere og sette ord på følelsene, blir det lettere å akseptere dem. Sjalusien vil ofte føles mindre overveldende, og det blir enklere å handle i tråd med egne verdier.

– Det er helt menneskelig å kjenne på sjalusi, og når man setter det i kontekst av sin egen historie, er det kanskje litt enklere å forstå at det ikke handler om at man ikke unner andre suksess.

Konstruktivt eller destruktivt?

Sjalusi er ikke nødvendigvis bare negativt. Som alle følelser fungerer den som et indre signal som forteller deg hva som betyr noe for deg.

Den kan gjøre deg bevisst på hvilke relasjoner, roller eller muligheter du verdsetter, og minne deg om at behov som for eksempel anerkjennelse, mestring og fremgang er viktige for deg.

Ved å spørre deg selv hva du lengter etter eller trenger, blir du også mer bevisst på hva som står i veien for det du ønsker. Slik kan følelsen hjelpe deg å forstå hvilke konkrete handlinger som vil føre deg i riktig retning.

Forskjellen mellom konstruktiv og destruktiv sjalusi handler nemlig om hvordan man forholder seg til følelsen, ifølge Normann.

– Hvis du bruker den for å forstå dine egne behov og knytte nærmere bånd, da er den konstruktiv.

Kanskje betyr det å ta en prat med lederen din om fremtidige muligheter, eller å si til en venn at du opplever å stå litt på utsiden.

Men hvis du blir kontrollerende, begrenser andre eller blir selvkritisk, blir den destruktiv.