Tirsdag går det amerikanske valget av stabelen. Noen mener dette er det viktigste valget i USAs historie. At det enten er en kamp for å redde demokratiet, eller å få tilbake landets storhetstid.
Det er mildt sagt steile fronter, og befolkningen virker nesten å være delt på midten. Et av de store temaene er konflikten i Midtøsten.
Siden 7. oktober i fjor har det blitt organisert utallige demonstrasjoner og tog til støtte for begge partene i krigen.
Noen ganger når disse partene møtes, utarter det seg i vold, men oftest ender det opp i skittkasting og skrikekonkurranser.
Lørdag var intet unntak i Dearborn.
– Nazi!
En gjeng med Palestina-aktivister var ute for å vise sin misnøye med regjeringens håndtering av konflikten.
Det skulle tiltrekke seg en røslig kar på tur med hundene sine som tydelig ikke er redd for å flagge sine politiske meninger.
– «Shoutout» til Trump!, roper mannen mens en appell holdes i bakgrunnen.
I begynnelsen virker det ikke å få særlig oppmerksomhet fra demonstrantene, men kjapt så har han lykkes i å fyre opp et par stykker i nærheten.
Først kan det virke som kun en opphetet diskusjon. Kanskje ikke helt fredelig, men fremdeles noenlunde saklig. Så kommer det en mann vandrende ut av mengden.
– Faen ta deg, din jævla nazi! Kom deg vekk herfra, din jævla fascist!
– Er du gal? Det er dere som oppfører dere som noen nazister, svarer Trump-tilhengeren.
Dette er den politiske diskusjonen i USA i et mikrokosmos, hvis man setter det på spissen.
Oss mot dem, dem mot oss. Eller?
– Det visste jeg ikke
Utrolig nok utartet denne utvekslingen av profaniteter seg til en noe sivilisert diskusjon. Til og med en mulighet for læring.
Trump-tilhengeren heter Joe Bowers. Hans argument er at forretningsfolk, diktatorer og militærpersonell respekterer Trump, derfor vil de ikke gjøre noe for å tråkke han på tærne.
Dette inkluderer Israels statsminister, Benjamin Netanyahu.
– Men hvorfor tar han da penger fra AIPAC, spør en av demonstrantene.
AIPAC står for American Israel Public Affairs Comittee, og er en lobbyorganisasjon som fremmer Israels interesser i amerikansk politikk.
– Det kan jeg ikke snakke om. Det visste jeg ikke, svarer Bowers.
Et tegn på at det faktisk går an å snakke sammen, og til og med lære av hverandre. Selv i et debattklima som USA opplever nå.
Men hvorfor har alt blitt så binært?
Tre viktige faktorer
– USA har alltid vært et polarisert land. Polarisering er vel å merke både naturlig og til en viss grad ønskelig i et demokrati. Men i USA har den kommet ut av kontroll, og blitt farlig, sier Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, til NRK.
Han mener det er tre faktorer som markerer seg som spesielt viktig.
Ideologi, etnisitet og utdanning.
Slik Mjelde ser det, er det skarpeste skillet i dagens politikk knyttet til utdanning.
Det er den universitetsutdannede eliten, som ofte bor i byene, kontra de uten høyere utdanning, og som gjerne bor i mer landlige områder.
I tillegg har partene sluttet å se på hverandre som konkurrenter, men som trusler og fiender.
– Dagens polarisering er det vi kaller affektiv. Det vil si emosjonell, og knyttet til sosial identitet.
For mange er demokrat og republikaner noe man er, og ikke noe man stemmer.
Retorikk
Det er vanskelig å diskutere amerikansk polarisering uten å nevne retorikken til de folkevalgte. Når det gjelder splittende retorikk peker mange på Donald Trump som selve prakteksemplaret.
Likevel har det ikke stoppet republikanske representanter fra å påstå at demokratenes språkbruk er minst like ille og splittende. Det er Mjelde uenig i.
– Det er en vesensforskjell. Harris' retorikk er innenfor det normale og akseptable. Hun kaller Trump fascist, men det er jo fordi han har oppført seg og snakket som en fascist i flere år.
Mjelde innrømmer at det kan virke polariserende, men at det ikke bør hindre noen fra å påpeke fakta, og ta avstand fra ekstremisme.
– Som er det hun gjør når hun kaller Trump en trussel for demokratiet.
Man kan spørre seg selv om det er noen vei tilbake når man først har kommet så skeivt ut. Mjelde mener den politiske temperaturen vil dempe seg igjen, men er usikker på om det vil skje før eller etter en større voldelig konflikt.
– Sist USA var så polarisert var på 1850-tallet, som var tiåret før borgerkrigen.
Skal man unngå at noe lignende skjer på nytt, er det særlig én gruppe mennesker Mjelde mener må ta ansvar.
– De politiske lederne må mane til moderasjon. Ekstremistiske ledere som egger til bråk, kan tippe demokratiet over ende.
Publisert 05.11.2024, kl. 18.20