Sirdal er en kommune som er spesielt i faresonen

1 week ago 11



Om Norge skal bli Europas grønne batteri, finnes det ingen øvre grense for antallet vindturbiner i norsk natur. Et eksempel: I kraftkommunen Sirdal i Agder vil norske og utenlandske investorer bygge hundre nye vindturbiner i to nye uberørte områder i en kommune der naturen allerede er sterkt nedbygd av vann- og vindkraftverk.

Øykjeheia Naturreservat og Sirdalsvatnet kan bli gjerdet inne av tre vindturbinanlegg: Tonstad Vindpark (bildet), Buheii Vindpark og Bergeheia Vindpark, skriver forfatteren. Foto: Torbjørn Witzøe

I VG 10/1 sier NHO-sjef Ole Erik Almlid at vi trenger en styrt panikk for å fortgang i kraftutbygging i Norge. I intervjuvet presiserer han hva som kan forseres i Norge: «– Landvind, landvind, landvind. Få fart på arealtilgangen og saksbehandlingen, slik at investorene kan gå i gang med å planlegge, få fart på saksbehandlingen.».

Nå kan NHO få hjelp av EUs reviderte forsyningsdirektiv som ønsker å peke ut spesielle «akselerasjonsområder» der konsesjonstida skal ned til 12 måneder uten vurdering av miljøkonsekvenser. Det ville være en drøm for norske og utenlandske vindbaroner som gjør store profitter på nedbygging av norsk natur. Og siden Norge skal bli et batteri for «det grønne skiftet» i Europa, er det selvsagt ingen grenser for antallet vindturbiner, for krafta skal eksporteres og markedet er umettelig.

Agder vil være spesielt utsatt for en akselerert utbygging av vindkraft. Og en kommune som er spesielt i faresonen, er Sirdal. Sirdal er allerede en av de største kraftkommunene i landet. Tonstad vannkraftverk, eid av Sira-Kvina kraftverk, er Norges største målt i årlig produksjon. Tonstad Vindpark har vært i produksjon siden 2020. Det er planlagt to nye vindkraftverk i Sirdal: SG Energipark og Bergeheia Vindpark.

SG Energipark er en forkortelse for Skreå Grunneierlag Energipark. Men bak dette navnet gjemmer det seg norsk og utenlandsk storkapital. I mars 2023 ble det inngått en avtale mellom svenske IOWN Energy AS og en rekke grunneiere i området Skreå. Skreå ligger ved turistforeningens hytte Tomannsbu på 700 til 800 meters høyde. Det er planlagt 50 vindturbiner på et område på nær 26.000 dekar og med vindmøller med høyde på 180 meter. Skreå er i villreinområdet.

I mars 2024, året etter avtalen med grunneierne, overtok Hydro Rein 80 prosent av aksjene i IOWN Energy med en portefølje på 25  prosjekterte vindkraftverk, 23 i Sverige og to i Norge (Trollåsen i Bjerkreim og Skreå i Sirdal). Hydro Rein hadde da allerede solgt 49,9 prosent av sine aksjer til det australske finansselskapet Macquarie Asset Management. Prisen på disse aksjene var 3,3 milliarder kroner.

Macquarie-gruppen var innblandet i Europas største skattesvindlel. Det ble avslørt i den danske dokumentaren «Mændene der plyndrede Europa» fra 2018.  Ledelsen i Maquire Bank godkjente deltagen i omfattende skattesvindel i en rekke europeiske land gjennom flere år, kalt «den største banksvindelen i historien». Det er samme gruppe som eier Tysvær Vindpark og Buheii Vindkraftverk (Kvinesdal).

Norges største vindkraftutbygger Norsk Vind Energi AS har planer om å bygge 50 vindmøller i Bergeheia, et fjellområde på vestsiden av Sirdalsvatnet. Det er undertegnet en intensjonsavtale med 20 grunneiere. Det er planlagt 50 turbiner med en høyde på 250 meter.

Øykjeheia Naturreservat ligger like ved. Reservatet og Sirdalsvatnet kan dermed bli gjerdet inne av tre vindturbinanlegg: Tonstad Vindpark, Buheii Vindpark og Bergeheia Vindpark.

I motsetning til vannkraft, er vindkraft helt åpent for oppkjøp av utenlandsk kapital.

Norsk Vind sendte i april et planinitiativ for dette prosjektet. Norsk Vind Energi eies av selskapet Valinor AS der Lars Helge Helvig er eneeier. Han er god for 1,6 milliarder i formue i 2023 ifølge Kapitals oversikt over Norges rikeste. Helvig er den som har tjent mest på vindkraft i Norge.

Det er en økende tendens til at utenlandske fond, registrert i skatteparadis, eier norsk vindkraftverk. Rapporten «Vindkraftens skyggesider» (2021) fra Tax Justice Network Norge viser at dette gjelder nesten halvparten av vindkraftverkene. I Agder gjelder det for Tonstad Vindpark som fikk konsesjon i 2015.

Full kommersiell drift av Tonstad Vindpark startet sommeren 2020. Det er Sør-Norges største vindkraftverk med 51 turbiner som ligger i heiområdet mellom Sirdal og Flekkefjord. Krafta blir solgt til Norsk Hydro gjennom en 25 års avtale.

Kraftverket er eid 80 prosent av sveitsiske Susi Partners og 20 prosent av franske Engie. Men bak Susi Partners er selskapet Susi Renewables 2 Sarl som er registrert i skatteparadiset Luxembourg, slik det framgår av oversikten over eierstrukturene i Tonstad Vindpark i vedlegg til den overnevnte rapporten.

I motsetning til vannkraft, er vindkraft helt åpent for oppkjøp av utenlandsk kapital. Og vindkraftverk kan selges videre til andre og inngåtte avtaler bli kansellert eller endret underveis. Det skjedde med dette kraftverket der den opprinnelige avtalen var inngått mellom kommunen og  Havgul Clean Energy. Havgul solgte kraftverket til de nåværende utenlandske eierne i 2017. Ikke minst ble vindturbinene bygget høyere enn avtalt. Tonstad Vindpark har ligget i rettslige konflikter både mot hytteeiere og kommunen de siste årene.

Om Norge bøyer seg for EU og innfører fjerde energipakke, vil vindbaronene få «vind på mølla»  for utbygging av turbiner over hele Norge. Sirdal er bare et eksempel på hvordan det kan gå.

Read Entire Article