Sikkerhetsekspert: – Nok en «wake-up-call» til Europa

– Det er det store spørsmålet, sier lektor Peter Viggo Jakobsen ved det danske Forsvarsakademiet til VG.

Møtet i Det hvite hus fredag, som endte i høylytt krangling mellom Trump og Zelenskyj, har skapt sjokkbølger – særlig i Europa.

Det fryktes at Trump-administrasjonen kan komme til å kutte hjelpen til krigsherjede Ukraina, og i verste fall også kutte båndene til Europa og Nato.

– Hvis Europa ikke får lov til å kjøpe amerikanske våpen og sende dem til Ukraina, vil det bli vanskelig å holde Ukraina i krigen, sier Jakobsen, som har ekspertise innenfor blant annet forsvars- og sikkerhetspolitikk.

<-Peter Viggo Jakobsen

Lektor ved det danske Forsvarsakademiet

– Europa kan ikke erstatte våpnene som USA sender én til én, hvis de ikke kan kjøpe dem i USA. Hvis Trump fortsatte å levere våpen, men lot Europa betale, kunne det være mulig, fortsetter han.

Uklare konsekvenser

I møtet på det ovale kontor ble Zelenskyj stemplet som utakknemlig, og mineralavtalen som var på trappene ble ikke underskrevet.

– Vi vet ikke helt hvilke konsekvenser dette vil få. Om amerikansk støtte vil stoppe opp helt eller ikke. En mulighet er et nytt møte hvor de forsøker å skvære opp, sier Karsten Friis, som forsker på sikkerhet og forsvar i NUPI.

– Det verste scenarioet er at det ikke bare blir kutt til Ukraina, og men også til Europa og Nato, fortsetter Friis.

<-Karsten Friis

Forsker ved NUPI

Han sier at han blir positivt overrasket hvis det kommer amerikansk hjelp til Ukraina etter dette. Samtidig tror han at Trump ikke vil tape krigen i Ukraina på sin vakt.

Dette har skjedd de siste dagene

Møte i Det hvite hus: Fredag møttes USAs president Donald Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Det hvite hus. Møtet ble preget av høylytte diskusjoner der Trump anklaget Zelenskyj for å «gamble med tredje verdenskrig» og mente han ikke var klar for fred.
Mineralavtale på agendaen: Hovedtemaet for møtet var en mineralavtale mellom USA og Ukraina, hvor USA skulle få en andel av Ukrainas inntekter fra naturressurser som olje, gass og mineraler. Avtalen ble ikke signert og pressekonferansen i etterkant av møtet ble avlyst.
Tidligere uttalelser fra Trump: Trump har tidligere i uken kalt Zelenskyj en «diktator» og anklaget ham for å nekte å holde valg i Ukraina, til tross for at Ukrainas grunnlov forbyr valg under krigslov.
Reaksjoner fra europeiske ledere: Etter møtet har europeiske ledere uttrykt sterk støtte til Ukraina og kritisert Trumps behandling av Zelenskyj.
Russlands reaksjon: Russiske myndigheter har reagert med tilfredshet over uenigheten mellom USA og Ukraina, og tidligere president Dmitrij Medvedev beskrev Zelenskyjs behandling som en passende irettesettelse.

– Frykter de er alene hjemme

Jakobsen ved det danske Forsvarsakademiet er klar på at den nye utviklingen vil påvirke den militære situasjonen i Europa.

– Europeerne kommer nå til å ruste opp massivt fordi de frykter at de er alene hjemme. Selv Danmark har begynt å ruste opp i stedet for bare å snakke om å gjøre det i fremtiden. Norge har også bestemt seg for å øke sin støtte til Ukraina – det er ren Trump-effekt, sier den danske lektoren.

– Hvilke konsekvenser tror du dette kan få for sikkerheten i Europa og i Norden?

– Dette er nok en «wake-up-call» til Europa om at vi må være i stand til å forsvare oss selv med et minimum av amerikansk luftstøtte og atomparaplyen. Hvis europeerne, inkludert Danmark og Tyskland, hvis forsvar er i svært dårlig forfatning, ruster opp og gjør som de sier, burde det være mulig.

Han mener USA aldri vil forlate Nord-Norge, fordi de militære styrkene på de russiske basene på Kolahalvøya utgjør en direkte trussel mot det amerikanske fastlandet.

Karsten Friis ved NUPI mener det er fullt mulig for Europa å erstatte støtten USA har gitt Ukraina – i alle fall når det kommer til penger.

– Økonomisk sett kan vi det, men da må vi få lov til å kjøpe amerikanske våpen, sier han.

– Betydelige konsekvenser

Den tidligere svenske oberstløytnanten og militæreksperten Joakim Paasikivi sier til Aftonbladet at hans store frykt er at USA skal bryte helt med Europa.

– Dette vil få betydelige konsekvenser for Ukrainas, Sveriges og Europas sikkerhet, sier han.

<-Joakim Paasikivi

Svensk militærekspert

Paasikivi mener at det som vil ha raskest innvirkning er å trekke tilbake etterretningsstøtte og målretting.

– USAs kapasitet innen etterretning og satellittsystemer er uerstattelig, sier han i intervjuet.

Det ukrainske militæret bruker satellittsystemet Starlink for å kommunisere med krypterte meldinger. Disse satellittene blir levert av SpaceX – selskapet til Elon Musk.

Nylig har Trump-administrasjonen truet med å koble Ukraina fra Starlink dersom Zelenskyj ikke godtar USAs betingelser i mineralavtalen.

– Hvis de slår av Starlink, vil Ukrainas forsvar i praksis være blinde, i hvert fall midlertidig, inntil de går over til andre systemer, sier Paasikivi til Aftonbladet.

Jakobsen i Danmark understreker at det ikke bare handler om Starlink.

– Det handler om all den støtten som amerikanerne, USA og Starlink har gitt Ukraina for å etablere den drapskjeden som har gjort det mulig for Ukraina å finne russiske mål raskere enn omvendt.

– Jeg vet ikke i hvilken grad europeerne kan erstatte USA her, og det er viktig for krigens gang om Ukraina velger å kjempe videre uten USA.