Sier eks-hoppsjef Clas Brede Bråthen lyver

Skredder Fredrik Bjerkeengen sier han smurte trelim over hoppdressene da Norge vant i Zakopane i 2021 – med daværende hoppsjef i rommet.

Fredrik Bjerkeengen (til venstre) ber nåværende og tidligere ledere i hoppsporten ta ansvar. Foto: Heiko Junge / NTB og Gisle Oddstad / VG

– Om ikke lederne våre erkjenner hvordan det har vært, da kommer vi ikke videre, sier hopper og hoppskredder Fredrik Bjerkeengen (36).

Avsløringene av juks med de norske hoppdressene har satt i gang en selvransakelse i hoppsporten.

Selvransakelsen handler om hvilken kultur det har vært for manipulering og triksing med dresser, hansker, bindinger og sko.

Flere norske hoppere har stått frem med et budskap om at juks med utstyret er noe «alle har gjort» siden tidlig på 2000-tallet.

Men mannen som ledet norsk hoppsport i 20 år – Clas Brede Bråthen (56) – har ikke kommet med noen innrømmelser.

11. mars fikk Clas Brede Bråthen spørsmål fra VG om juksingen med hoppdressene:

– Kunne dette skjedde under din ledelse, tror du?

– Det er et helt hypotetisk spørsmål som jeg velger å svare at det håper jeg inderlig ikke. Jeg vet jo at det ikke skjedde, svarte Bråthen.

– Det er jo løgn, sier Bjerkeengen.

Og fortsetter:

– Han har hatt stor del i hva som har foregått på tur. Clas var der da det skjedde. Å si noe annet, det er jo å lyve.

Bjerkeengen har sydd hoppdresser siden 2006 og var selv proffhopper – på nivået under de aller beste.

I 2021 var han en del av støtteapparatet som jobbet med hopputstyret til landslaget.

Han beskriver tre konkrete episoder hvor de manipulerte utstyret – og hvor han hevder Bråthen var til stede.

Fredrik Bjerkeengen. Foto: Heiko Junge / NTB

VG har vært i kontakt med Bråthen, som ikke ønsker å kommentere de konkrete opplysningene, men har sendt VG en generell uttalelse:

– Jeg ser med stor tristhet på nyhetsbildet som utvikler seg knyttet til hoppsporten, men jeg ønsker ikke å bringe ytterligere kommentarer til en negativ debatt rundt sporten jeg elsker, skriver Bråthen.

Les hele uttalelsen hans i slutten av saken.

Marius Lindvik på vei ned bakken i Zakopane i 2021. Foto: Czarek Sokolowski / AP / NTB

Smurte trelim på dressen

I januar 2021 var det norske hopplandslaget i Zakopane i Polen.

– Vi rørte ut trelim og malte det på hoppdressen, forteller Bjerkeengen.

Poenget var å gjøre dressen stivere, fordi den da fungerer enda mer som en vinge som skaper oppdrift.

– Limet ble blankt og forsvant. Og da vi bøyde oss i dressen og brukte den, løste det seg etter hvert opp. Dressen gikk gjennom alle kontrollenekontrolleneI tillegg til stikkprøver blir de seks beste automatisk kontrollert etter konkurransen. Da kan dressene blant annet bli kontrollert for om de slipper igjennom nok luft. At limet løste seg opp, økte sjansen for å bestå denne kontrollen. , forteller Bjerkeengen.

Den nå suspenderte hopperen Marius Lindvik vant rennet i Zakopane. Robert Johansson tok tredjeplass. Lindvik ønsker ikke å uttale seg. Johansson har ikke svart på VGs henvendelser.

Marius Lindvik (i midten) og Robert Johansson (til høyre) på pallen i Zakopane. Til venstre står sloveneren Anze Lanisek. Foto: Czarek Sokolowski / AP / NTB

Bjerkeengen kaller ikke det som skjedde juks, fordi de ikke ble tatt. Den måten å formulere seg på handler om en kultur flere norske hoppere har åpnet opp om etter skandalen i Granåsen: hvor det ikke har vært sett på som juks om man ikke tas i kontrollen.

– Det var et poeng at det ikke skulle kunne sees?

– Ja.

– Det er vel en slags innrømmelse av at man gjør noe som ikke tåler dagens lys?

– Ja, absolutt.

– Hvorfor var du med på dette?

– Det var den eneste måten å hevde seg på.

Puttet ting i skoene

Bjerkeengen beskriver også hvordan hopperne vanligvis har på seg en leggbeskytter, men at den plasseres på baksiden av leggen, ikke på fremsiden, som hos fotballspillere.

Men det norske laget fant ut at ved å plassere disse leggebeskytterne også fremme i skoen, førte til at skiene ble flatere ut fra hoppkanten. Det bidrar igjen til at hopperne flyr bedre og lengre.

– Så slo FIS ned på det. Og lagde en regel på det. Da tok vi det tøystykket som går under lissene i skoene og sprettet det opp. Så puttet vi ting inn i tøystykket. Det ga også flatere ski.

– Og når dere gjorde dette, så var Bråthen til stede?

– Ja.

Ber lederne innrømme

Om kulturen i hoppsporten sier Bjerkeengen:

– Vi må stoppe det nå og snu.

Men han tror ikke det holder at mange tidligere utøvere nå snakker ut.

– Clas kan ikke fortsette å kjøre «strutse-taktikk» og stikke hodet i sanden. Han har vært her i over 20 år og vært med på hele utviklingen, så han vet alt. Om ikke lederne våre erkjenner hvordan det har vært, da kommer vi ikke videre.

– Da blir det ikke noe oppgjør med kulturen som har vært?

– Nei, da vil den vedvare. Det vil stoppe opp en stund, og så vil det gå i gang igjen.

Advarer mot å konkludere om Aalbu

Jan-Erik Aalbu har i dag den stillingen Bråthen hadde. Aalbu har siden saken sprakk, sagt at han ikke visste om jukset som foregikk.

Bjerkeengen advarer mot å automatisk slutte at Aalbu må ha visst om Bråthen visste.

Han sier at Bråthen var svært tett på det sportslige og at Aalbu ikke nødvendigvis har prioritert å sette seg inn i serviceteamets arbeid i detalj.

– Jeg lar fortsatt tvilen komme han til gode, sier Bjerkeengen.