Selskapene sier de ikke visste om «import» av rumenske bud: – Bullshit, mener tidligere ansatt

I begynnelsen av juni avslørte NRK at politiet mener kriminelle nettverk har inntatt matleveringsbransjen i Oslo.

Organiserte nettverk og kriminelle rekrutterer personer til å jobbe som bud for Wolt og Foodora.

Wolt og Foodora var unisone i sine reaksjoner:

– Vi tar det veldig seriøst, sier administrerende direktør Prashant Søegaard i Foodora.

– Dette ser vi med stort alvor på. Vi syns det er bra at politiet har tatt kontakt, sier Kamhaug i Wolt.

Ingen av selskapene kjente til omfanget av det politiet tar opp, hevder de.

– Bullshit

– Det er bullshit at de ikke visste om dette, sier «Fredrik».

Inntil nylig jobba han på hovedkontoret til Foodora. Og han sier selskapet har visst om det som har foregått, i lang tid.

– Det er nesten to år siden det ble flagga internt at her er det et skikkelig problem.

NRK har i tillegg til «Fredrik» snakka med en annen ansatt, «Tom», som bekrefter det han sier.

– Alle som sier de er overraska over dette, lyver. Rett og slett. De visste 100% om dette, konkluderer han.

Også Wolt visste, sier en mann vi velger å kalle «Adrian». Han slutta i Wolt i fjor. Der jobba han med å rekruttere og følge opp bud.

Også bud som jobba for noen andre - noe selskapet visste, ifølge «Adrian»

– Jeg pleide å stå på gata eller ved restaurantene for å få tak i budene som leverte med noen andre sin profil, sier han.

«Adrian» sier flere bud kontakta selskapet fordi lønna deres ble holdt igjen av «sjefene».

– Uten at vi kunne gjøre noe. Bortsett fra å deaktivere Wolt-kontoen deres og be dem om å endre kontonummer.

– Burde ringt noen bjeller

Oslopolitiet understreker at de tror på at en del av det de har varsla om kom overraskende på selskapene.

– Men det er nok en del vi tenker at de burde ha fanga opp, sier oslopolitiets Lasse Johnsen.

Blant annet at mange jobber på én profil.

For noen enkeltpersonforetak har fakturert for høye summer, som tilsvarer at de har kjørt hele døgnet. Ut fra det NRK kjenner til er det snakk om summer i millionklassen.

– Da burde det ha ringt noen bjeller hos selskapene, mener Johnsen.

– Vi har ikke sett mønstrene

Men selskapene nekter for å ha kjent til hvor organisert bruken av bakmenn var.

– Vi la merke til en økning i utenlandske bud sent i 2024, men hvor stort omfanget var og hva det kunne bety var ikke klart da, sier Prashant Søegaard i Foodora.

Heller ikke Wolt sier de kjente til omfanget.

– Det stemmer at vi har fått varsler om individuelle saker, men vi har ikke sett de mønstrene som politiet har sett, sier Christian Kamhang fra Wolt.

Han sier de ikke har sett noen forbindelse til menneskehandel.

Samtidig er han uenig med politiet at det at enkeltbud tjener mye, i seg selv er et varseltegn.

De kjenner godt til flere av budene som fakturerer mest, opp til 100.000 i måneden, sier han.

– De forteller selv at de jobber mye, men at de også tar lange ferier når de vil.

80-tallsgangstere

Både «Tom» og «Fredrik» forteller om et stort press på å rekruttere nye bud, særlig etter pandemien.

– Da vi kom ut av pandemien var det veldig stor etterspørsel. Vi rekrutterte veldig fort. Det var veldig slurvete. Vi ansatte uten å stille for mange spørsmål, sier «Fredrik»

Både han og «Tom» hadde roller som gjorde at de møtte bud i forbindelse med rekruttering.

Og de forteller begge det samme: mange av budene kom med følge.

– Å ja da. Det var ofte samme person som satt i bakgrunnen på intervjuene, sier «Fredrik».

– Det var en hjelper, og den de skulle hjelpe satt med store øyne og så livredde ut, sier «Tom».

– Jeg kan ikke beskrive dem på annet vis enn å si: se for deg en rumensk gangster fra 80-tallet i en dårlig film, sier han.

– Ikke vårt ansvar

Når de spurte hva denne personen gjorde der, hendte det at personen bare gikk. Uten å svare. Andre ganger sa de at de var med som tolker, ifølge «Fredrik».

– Vi sendte dem ut. Da prøvde de bare igjen et par uker etterpå. Kanskje med et annet navn, sier «Fredrik».

Både «Tom» og «Fredrik» sier de varsla selskapene om dette.

Så selskapet har visst, men holdninga var at det ikke er deres sak, ifølge de to.

– Så lenge de har enkeltpersonforetak på plass, er det egentlig ikke vårt ansvar. Om det er bakmenn for eksempel. Fordi vi ikke er politiet, sier «Fredrik».

Foodora har slutta med fysiske møter ved rekruttering. Fra 2022 skjer all rekruttering digitalt.

Ville unngå ansvar

Det samme gjelder i Wolt. Også de var godt kjent med problemet, sier «Adrian».

Han sier det fra 2022 ble foreslått flere dataløsninger som skulle få slutt på organisert, svart arbeid.

Ifølge ham er dette blant forslagene som kom:

– Alle disse forslagene, som ble sendt regelmessig i perioden 2022-2024, ble avvist på grunn av «compliance».

Enkelt forklart: de ble avvist av frykt for at selskapet skulle gå for langt i å «styre» de selvstendige budene. Blant annet på grunn av risiko for at selskapet skulle bli regna som juridisk ansvarlig for dem.

Og det er faktisk begrensa hvilke krav et selskap kan stille til selvstendig næringsdrivende, bekrefter Arbeidstilsynet:

– Oppdragsgiver kan ikke pålegge selvstendige oppdragstakere for eksempel å arbeide innenfor arbeidstidsbestemmelsenes rammer, bruke lovlige kjøretøy, rapportere ulykker og lignende, sier seksjonsleder Tone Faanes.

I april tapte Wolt en rettssak mot tre bud som gikk til sak og krevde fast ansettelse.

Retten konkluderte med at budene ble «styrt» så mye at de må regnes som ansatte.

Det er akkurat dette selskapene vil unngå, ifølge både «Tom», «Fredrik» og «Adrian».

Foodora har likevel hatt en del ansatte bud siden 2019. Og i september ble det klart at også Wolt vil ansette en del av budene fast.

Misbruker kontraktene

Flere bud har i etterkant av sakene om matbud-bransjen kontakta NRK og sagt at de har varsla selskapene om utviklinga:

NRK har selv sett skriftlig dokumentasjon på at ett bud advarte Wolt så langt tilbake som i 2023.

I en e-post skriver han at han over flere måneder har tatt opp problemer med matbud som er involvert i «ulovlige aktiviteter», også direkte med Wolts sjef Elisabeth Stenersen.

I e-posten ramser han opp en rekke ulovligheter:

• Hvitvasking av penger, ved at bud betales i cash av bakmenn som fakturerer Wolt
• Bud som vil ha kontrakt hos Wolt kun for å få lån i norske banker
• Bud som tar kontrakt hos Wolt for å få inntekter til å få oppholdstillatelse
• Bud som jobber uten arbeidskontrakt

Alt dette skjer ifølge budet ved at folk får kontrakt med Wolt, men ikke jobber selv. De deler kontoer og får andre til å jobbe for seg.

Slik politiet nå beskriver metoden til de kriminelle bakmennene de mener har gått inn i bransjen.

«Ikke et stort problem»

I svaret fra Wolt sier selskapet at de deler budets bekymring, og «følger med» på dette.

Selskapet skriver også at de internt har drevet en «etterforskning» spesifikt for å avdekke slike tilfeller.

– All misbruk vi har kunnet dokumentere har ført til terminering av kontrakten. Vi har heldigvis ikke funnet noe som peker mot at dette er et stort problem i markedet vårt, skriver Wolt i sitt svar fra 2023.